Sakristiet i Snåsa er 800 år gammelt. Denne delen av kirka fungerer som både kontor og garderobe for presten. Men ikke minst er det et hellig sted, et sted som innbyr til bønn og forberedelse før møtet med den gudstjenestefeirende forsamlinga eller den sørgende menigheten som skal ta et siste farvel med en av sine. Kristus på korset i sakristiet ligner mer på en konge fra vikingtida enn den lidende Kristus vi finner på altertavla i kirka. Ulike stemmer og ulike tider gir forskjellige svar på hvem Jesus er. Er det et problem eller en styrke?
