"Vi elsker fordi han elsket oss først." (1. Joh. 4, 19)
Da jeg første gang ble gjort oppmerksom på mannen min, tenkte jeg: "Nei, ikke noe for meg". Han virket så voksen, så moden. Dessuten, hvordan kunne han like meg når han ikke kjente meg? Han hadde bare sett meg! Jeg hadde veldig lave tanker om meg selv. Kanskje, hvis en gutt ble kjent med meg, kunne han over tid se noe i meg som var verd å elske. Slik tenkte jeg. Jeg er glad jeg sa ja til mannen min likevel. Jeg har erfart at jeg er elsket i gode og onde dager!
For noen er det slik med Gud. Når det pekes på Ham, reageres det med skuldertrekk: "Nei, for gammeldags, utdatert. Dessuten, hvorfor skulle Han bry seg om et menneske? "Kanskje har noen lave tanker om seg selv. "Hva i meg kan vel Gud elske?"
Sannheten er at Han elsker deg allerede! Som det står i Romerne: "Men Gud viser sin kjærlighet til oss (..) da vi ennå var syndere." (5, 8) Og en annen plass står det så fint: "Med evig kjærlighet har jeg elsket deg." (Jer. 31, 3). Den som sier ja til Ham, får erfare en kjærlighet som aldri svikter, og som er mer verdt alt annet!
Og hvis du har erfart Hans kjærlighet og tatt imot Han, så kan du sikkert skrive under på, at den er så verdifull! Hvis du ikke har erfart det, så har du en mulighet i dag. Da kan du vite det, at Han elsker deg først!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner
