Luke 3: "Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by." Luk. 2, 3
Det er klart at det her handler om lydighet mot en befaling, men også om en sterk bevissthet rundt røttene sine. For jødene var slektskap viktig, det kan vi lese flere plasser i Bibelen (Matt. 1, 1-16; Luk. 3, 23-38; flere bøker i GT). Når de nå skulle telles, var det viktig å bli notert på rett plass. Er vi bevisste på røttene våre? Både menneskelig og som kristne? Uten det blir vi historieløse og hovmodige.
Bibelen oppfordrer oss til å huske hva foreldrene våre og åndelige ledere har lært oss, Ord. 1, 8; Hebr. 13, 7, og ikke minst hvordan livet vårt var uten Jesus, Ef. 2, 12. På grunn av Ham har vi håp, vi hører til i en verdensvid familie, og vi har et hjemsted i Himmelen. Også i dag gjelder å la seg innskrive i rett bok, Åp. 20, 12-15. For der hjemme venter evig glede og fred. Som det står i Salme 103: "Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger!" (v. 2). La oss ta oss tid til det nå i advent, å grunne både på Herrens velgjerninger og på røttene våre og, ikke minst, dette med om vi er innskrevet i rett bok!
av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner
