Luke 7:
"og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget." Luk. 2, 7
Jesus var Marias førstefødte sønn. Og som eldste gutt fulgte det både spesielle privilegier og egne krav, ifølge Moseloven, (1. Mos. 27, 32-33). Alt førstefødt av hannkjønn ble regnet som hellig og tilhørte Gud, og måtte enten dø hvis de var dyr, eller bli frikjøpt ved offer hvis det var menneske, 2. Mos. 13, 15. Jesus ble løst ut med to duer, kan vi lese (Luk. 2, 24). Som førstefødt ble han regnet som familiens overhode og hovedarving. Men Jesus er også Guds førstefødte, sier Bibelen (Rom. 8, 29)!
Og engelen forkynte de spesielle privilegiene som Han skulle få, Luk. 1, 32-33. Han er overhode i den kristne familien og arver alt i himmelen og på jorda, Matt. 28, 18; Ef. 1, 22-23; Hebr. 1, 2. Men tenk, så får vi være Hans medarvinger, Rom. 8, 17! Men da er kanskje spørsmålet, lar vi Ham være familiens overhode og Konge på tronen, både i forsamlingen og i eget liv? (Ef. 4, 15-16). I dag har vi uansett muligheten til å gi Ham den rettmessige plassen i livene våre, i forsamlingene våre. Og så kan vi se opp til Ham, Han som er den førstefødte og hovedarvingen!
