"Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!" (Åp. 2, 29)
Åpenbaringsboka er for mange ei krevende og skummel bok. Og ja, mye av det er dramatisk; kosmiske hendelser, skremmende skikkelser og dom. Men også seier, evig glede og fred! Hvem leser ei bok uten å lese slutten? Det er jo der man får vite hvordan historien ender. Og Guds historie ender ikke en gang, Åpenbaringsboka avslutter med å fortelle om en ny begynnelse (kap. 21&22)!
Johannes fikk beskjed om å skrive brev til sju ulike menigheter i Lilleasia (1,11). Men budskapet er profetisk og ikke mindre aktuelt i dag (22,7). Hva har disse brevene å si oss i vår tid? Jeg har dukket ned i dem og sett på hva de sier og hva vi kan lære, og det har jeg prøvd å dele gjennom flere andakter. Der var ting både til ettertanke og til oppmuntring.
Utgangspunktet for å lese Åpenbaringsboka er Jesu ord i begynnelsen av den: "Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende!" (1, 8-19). Det er Seierherren som snakker, en slags peptalk før siste innspurt. Vi gjør lurt i å lytte!
Ja, la oss våge det, også å lytte til Åpenbaringsboka! Den står der jo i Bibelen for en grunn. Og når vi syns at noe er ubehagelig eller skremmende, så kan vi gå tilbake til ordene til Jesus i begynnelsen: "Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende!"
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
