"Og nå formaner jeg dere framfor alt å bære
fram bønner og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker." (1. Tim. 2, 1)
Brevet er i du-form, men her snakkes
det i generelle termer. "Og nå formaner jeg DERE." Verset
gjelder så tydelig alle. Og framfor alt skal vi altså be. Framfor alt! Det vil si først og viktigst. Men hvor ofte blir ikke nettopp bønn salderingsposten? Alt annet, både verdslig og kristelig, får plass først. Vi får liksom ikke tid
til å be.
Nei, ingen får tid. Men vi kan alle ta oss tid, på en eller annen måte. Bønn er det viktigste arbeidet i Guds rike!
Gud har lovet at Han vil høre når vi ber, står det (Jer. 29, 12; Matt. 7, 7). I tillegg utløser bønn noe spesielt. Det står at når vi ber, står en engel klar med røkelse foran alteret. Denne røkelsen legger han til alle bønnene våre. Som
svar får han ild fra alteret, som han kaster på jorden, ild som ryster (Åp. 8, 3-5). Når vi ber for folk og situasjoner, kan altså store ting skje! Så la oss be- og takke! Og la oss gjøre det i dag; ta oss tid til å be, for alle mennesker
som vi kommer på og situasjoner som ligger oss på hjertet. Gud hører, og Han vil svare!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
