"Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt slått av Gud og plaget." (Jes. 53, 4)
Ja, det er som om Jesaja gjør en stor oppdagelse. For en vanlig tanke før var at de som ble syke eller plaget, hadde syndet, kan vi lese i Bibelen (4. Mos. 12; Job, 4,7; Joh. 9,2). Og her var altså en som var "slått av Gud." På grunnteksten står det "som om han var spedalsk", en sykdom som førte den syke utenfor leiren (3. Mos. 13, 46; Hebr. 13, 12) og som ble kalt for "Guds slag", har jeg lest (F. Wisløff). Denne lidende tjeneren måtte altså være en veldig stor synder.
Og det stemmer på én måte. For Jesaja skjønner jo plutselig, at det ikke var sin egen plage denne mannen bar. Det var våre sykdommer! Våre sorger, svakheter, elendigheter og nød/kriser. Og det var vår smerte! Vår bedrøvelse på grunn av straff for synd. Og Han tok det på seg - frivillig.
Alt dette ser vi oppfylt i Jesus! Han tok vekk både sykdommer og synder – frivillig (Matt. 8,16; Joh. 1,29; 10,18; 1. Pet. 2,24). Og Han gjør det fortsatt i dag! Måtte vi alle få se dette som Jesaja så! Måtte det bli personlig for oss alle, slik at vi også på en måte kan stå der ved korset og si "Sannelig! Det var min sorg, min sykdom og min synd Han tok på seg"! Og så vet vi at der er der legedom og frihet.
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
