Luke 9:
"Med ett stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet." Luk. 2, 9
Ja, tenk deg det sjokket! Det er mørkt, det er stille, bålet som knitra og brant, dyrene som sov. Og så - plutselig - en engel som lyste opp! Og ikke med en liten glorie. Nei, en guddommelig herlighet lynte, blinka og lyste om dem. Grunnteksten sier at gjeterne ble megaskremt av frykt! Og hvordan reagerte sauene? Ja, si det.
Engler kan se ut som vanlige mennesker, forteller Bibelen, Jos. 5, 13; Hebr. 13, 2. Men denne engelen kom med en spesiell utstråling. Den utstrålingen så også Peter og Johannes da de var på fjellet med Jesus, Joh. 1, 14; 2. Pet. 1, 16-18. Og Johannes beskriver den som "full av nåde og sannhet". Men også de var "slått av skrekk", står det, Mark. 9, 6.
I møte med den guddommelige herligheten blir nok vi mennesker små. Kraften, renheten, prakten, er så uendelig stor! Tenk at denne herligheten trosser frykten vår, bøyer seg ned, løfter oss opp og gir oss verdi, Sal. 18, 36! Det er jula i et nøtteskall! Har du fått et glimt av denne herligheten? Om ikke vi opplever det som lysglimt eller så dramatisk, men hvis vi har opplevd et møte av den herligheten som er full av nåde og sannhet, så er det store øyeblikk. La oss huske på dem, og grunne på dem, og hente de fram igjen som verdifulle minner og påminnelser.
