"Siden utpekte Herren sytti andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle besøke." Luk. 10, 1
Legg merke til to ting. Han sendte dem ut FORAN seg. Og Han sendte dem til dem HAN SELV skulle besøke! Det er poenget for oss også, når vi møter andre mennesker. Vi skal få peke på Jesus, på ulike vis, og hjelpe folk så de kan få møte Ham selv. Når vi går videre, skal Jesus bli værende i disse menneskenes liv. Da vokser Han, og vi avtar, som Johannes sa (Joh. 3, 30).
Jesus sendte de 70 ut to og to, og det er et viktig prinsipp. Det betyr ikke at vi må være to stykk fysisk sammen når vi møter folk i det daglige. Jeg tenker at det minner om bønnestøtten, at vi ber for hverandre (Matt. 18, 20). Og at vi ber for misjonærer og organisasjoner som går ut med evangeliet. De merker forbønnen, sier de. Da disiplene gikk ut, forårsaka det rystelser i den åndelige verden, forteller Lukas (Luk. 10, 18). Og Jesus frydet seg over Guds rikes framgang (v. 21)! Det er stort! Og da kan vi jo tenke etter litt selv: hvem av de folkene vi har rundt oss, er det Jesus sender oss til, så vi skal gå foran Ham fordi Han selv har tenkt å besøke dem? La oss først gjenkjenne de personene, og så velge å investere litt tid i dem!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner
TFT590
