"Men de som slapp fra disse plagene og ikke ble drept, de vendte ikke om, og sluttet ikke å tilbe sine henders verk, men tilbad de onde ånder og avgudsbilder av gull, sølv og bronse, stein og tre, de som verken kan se eller høre eller gå." (Åp. 9, 20)
Ja, dette kapittelet er ganske dyster lesing. Men det finnes lyspunkt! Plagene slippes løs på Guds kommando, og Han gir dem begrensninger, står det (v. 1-4, 11, 14-15). Igjen så ser vi dette med at Gud er på tronen (4, 2). Én begrensning er at dem som er merket med Guds segl, ikke skal røres. Det er oss som tror på Jesus (Ef. 1, 13). Slik som hebreerne slapp unna noen av plagene i Egypt (2. Mos. 8, 22-23; 9, 4 +26), vil også Guds folk i de siste dager bli spart for noen av plagene.
Det er sørgelig lesing at dem som rammes av plagene, likevel fortsetter å vende Gud ryggen... Det selv om Han er den eneste guden som kan høre, se og svare og som kan fri dem ut (1. Mos. 16, 13; Jer. 29, 12 + 33, 3; Åp. 16, 9). Men for den som setter sin lit til Herren, venter forløsning og evig liv (Ef. 1, 14; Åp. 21, 7)!
Å, måtte vi alle få gå ut med dette budskapet, at der er ingen ting annet i verden som er verdt å sette sin lit til. Det er kun Gud som er Herren, den levende, som kan frelse og utfri og som kan gi liv. La det budskapet få spre seg!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
