"Den gangen sa David: "Ingen andre enn levittene må bære Guds paktkiste; for dem har Herren utvalgt til å bære paktkisten og til å tjene ham for alltid.""(1. Krøn. 15, 2)
I denne paktkista lå Loven som Gud ga til Moses (2. Mos. 25, 16). Og når kista - og tempelteltet - skulle flyttes,
krevde det utførlige, strenge regler for at ingen skulle dø, forteller Bibelen (4. Mos. 4). Da David første gang prøvde å flytte paktkista, endte det med at ene vognføreren døde. Kista var satt på ei oksekjerre, men det var slik avguder
ble fraktet, kan vi lese (1. Krøn. 13; Jes. 46, 1-2). Gud demonstrerte at Han er over alle (1. Kor. 8, 4-6). Det ga David ærefrykt f Gud. Neste gang var han nøye, slik som dagens vers forteller. Og paktkista kom vel fram (15, 26-16, 1).
I dag er det vi som tror på Jesus, som er de utvalgte prestene, og loven bærer vi i hjertene våre, forteller Bibelen
(Esek. 36, 26-27, 1. Pet. 2, 9). Vi er kalt til å være hellige slik som Gud er hellig. Men det er faktisk nåde (2. Tim. 1, 9; 1. Pet. 1, 13-16)!
Så kan det jo være til ettertanke for oss i dag, det at det er vi som bærer Guds paktkiste i dag og det ansvaret som
ligger på oss med det. Men vi skal også huske på at det er stort å være utvalgt til det, at Han som har kalt oss, Han vil også hjelpe oss med det!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
