"Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte? Og selv om en mor kan glemme, så vil jeg aldri glemme deg" (Jes. 49, 15).
Det er jo en umulighet! Jeg mener, en ting er å ikke bry seg om ungen sin, men glemme ham? Altså, noen prøver hardt å glemme. Omstendighetene rundt eller følelsene inni dem var så vanskelige, at de ga vekk eller forlot barnet sitt. Så bruker de kanskje dop, prostitusjon eller anna for å døyve smerten, for det er vanskelig å glemme …
Andre glemmer når de selv ikke vil. De rammes av skade eller sykdom, for eksempel demens. Minnet ødelegges, så de ikke husker eller kjenner igjen sine egne barn. Også ektefellen glemmes. Det er uansett smertefullt for den som glemmes. Herren vet hvordan det er å glemmes av den man elsker, forteller Bibelen (Jer. 2, 32; 18, 15, Hebr. 4, 15). Men selv glemmer Han ingen! Verken den som glemmer, den som prøver å glemme eller den som blir glemt av andre. Herren husker! Han kjenner! Og Han elsker, sier Bibelen (v. 16)!
La oss ta med oss de ordene i dag, enten vi er den som glemmer, prøver å glemme eller blir glemt. For oss alle er det godt å hvile i at Herren glemmer oss ikke. Han ser oss, Han bryr seg, og Han vil oss vel!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
