"Flere enn hårene på mitt hode er de som hater meg uten grunn. De som ville ødelegge meg, er mektige. På falskt grunnlag er de mine fiender. Selv om jeg ikke har røvet, må jeg gi tilbake." (Sal. 69,5)
Dette er Davids ord, men de kunne like gjerne vært jødenes ord, også i dag. Jødenes og Israels motstandere er ikke bare muslimske ledere og arabere i Midtøsten. Mange nordmenn, inkludert kristne, kan være svært negative til folket og landet, uten at de nødvendigvis kan forklare hvorfor. Kanskje er det på grunn av historien, norske mediers framstilling og kirkens antisemittiske lære og holdning. Men kanskje bunner det og i en slags misunnelse; de er Guds utvalgte folk, liksom, hvem tror de at de er?
Da er det interessant å høre muslimske arabere som blir kristne, og det de forteller. For når de blir frelst, blir de gitt en dyp kjærlighet til jødene og Israel som land. De elsker i stedet for å hate, og de forstår at det de lærte før, var løgn. De anerkjenner jødenes rett til landet, og de velsigner det jødiske folket. Det er sterkt! Kanskje vi kan lære av dem?
Ja, kanskje er det tid for å stoppe opp litt og revurdere det forholdet eller det synet en har til jøder og til Israel? Og ikke minst, å se hva Guds Ord sier om dem. Og det med å ta med seg det som muslimske arabere vitner om når de blir kristne, at de blir gitt en dyp kjærlighet til dette folket og landet. Det må jo bety noe? Det kan vi grunne på i dag!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
