"Da sa Herren til Abraham: "Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg virkelig få barn, så gammel som jeg er?"" (1. Mos. 18, 13)
En dag kjørte jeg i et område hvor jeg tråkka som student, noen ganger glad og oppstemt, andre ganger var jeg små-deppa og lei. Tenk, hvis jeg kunne møtt meg selv og fortalt den 30 år yngre utgaven om livet mitt i dag! Jeg hadde antagelig ledd, akkurat som Sara da hun hørte at hun skulle bli gravid. In your dreams, liksom! Eller kan det være at jeg hadde trodd på det? Jeg har tross alt sett det nye livet med egne øyne nå. Så kanskje jeg kunne overbevist den yngre meg om at det skulle bli virkelig? Hvis jeg hadde trodd på det, kunne det nok ha gitt meg både mot og forventning mens jeg venta.
Gud er utenfor både tid og rom, Han er både i fortiden, nåtiden og framtiden samtidig. Når Han sier at noe skal skje, ler vi eller tror vi? Vi kan stole på Ham. Han er der jo allerede og ser det oppfylt! Paulus sier: "Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige" (2. Kor. 4, 18). Sara fikk løftesønnen, enda hun lo. Herren vil også holde det Han lover oss!
La oss ta med oss de ordene i dag, og påminnelsen om Sara, at selv om hun lo og syns det var helt utrolig og sprøtt, det som hun ble lovet, så gikk det jo i oppfyllelse. Og det kan minne oss om at det Gud har lovet oss også, skal gå i oppfyllelse. Og så kan vi vente med forventning og spenning på det som skal skje!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
