"De som lever etter sin syndige natur, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever etter
Ånden, er opptatt av det som hører Ånden til" (Rom. 8, 5).
Her har vi to interessante tankesett. En engelsk oversettelse beskriver det første som å strebe etter det som tilfredsstiller og belønner det menneskelige i oss. Det minner meg om det som står i 1. Johannes 2 hvor sanselig begjær, øynenes lyst og skryt av rikdom nevnes (v. 16). Det handler ikke bare om det sensuelle, men om et grådig ønske om mer av ting og opplevelser for å tilfredsstille lysten på mer. Tenk bare på hvordan vi kan reagere på alt det fine i butikkene...Øynenes lyst...
Også vi som tror kan kjenne på dette.
Forskjellen ligger i måten man velger å leve livet på. Å leve etter sin syndige natur, handler om å la seg styre av lystene. De er både ustabile og umettelige og fører fort på avveier. Å leve etter Ånden vil si å la Gud være forsørgeren
vår. Det gir fred, sier Bibelen (Sal. 23). Så er det ikke slik at vi skal glemme at vi er ånd, sjel OG kropp, men vi skal ha med oss Åndens perspektiv inn i alt dette. For da får vi et rett forhold til alt ut ifra et bibelsk perspektiv. Og da vil vi også klare det å være opptatt av det Gud er opptatt av, mer enn bare oss selv og kroppen vår.
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
