"Jeg mener at det vi må lide her i tiden, ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår." Rom. 8, 18
Dette verset var vondt å lese da jeg var kronisk sjuk og strevde med så mye. Var min lidelse liksom ikke for noe å regne? Paulus virka hard og ufølsom, syns jeg. Han var kanskje på mange måter sterk, men han opplevde mye mer lidelse enn jeg. Det kan vi lese om i Bibelen(2. Kor. 11, 23-28). Ikke at det er en konkurranse i å ha det verst, men det gir troverdighet til ordene hans. Han har faktisk medfølelse med alle som lider (v.29).
Også Jesus viste tydelig medfølelse med alle som strevde (Matt. 9, 36; Luk. 7, 13). Og det er dyrebart for Herren når troende dør, og Han samler til og med tårene våre (Sal. 116, 15; 56, 9). Det Paulus framholder er at lidelsen er ikke alt! Det venter en herlighet! Det er som om han snur kikkerten på hodet og ser fra motsatt side, da blir lidelsen liten. Om ikke anna, så kan det vonde minne om hvor tilsvarende godt alt en gang blir for den som tror. Kanskje trenger vi å løfte blikket i dag, fra det vi strever med, det som er vondt og leit og vanskelig, og se fram mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår. Den er stor og rik, den!
av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner
