"mens vi venter på at vårt håp skal få sin salige oppfyllelse, og at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme til syne i herligheten." Tit. 2, 13
Hvor mange av oss har ikke som barn ventet på julekvelden mens vi håpte at det store gaveønske skulle gå i oppfyllelse! Spenningen, all den tiden vi drømte om både øyeblikket og gaven, gleden vi så fram til.. Å, så sødmefylt - og samtidig smertefullt. Tida gikk så seint..!
Som voksen er kanskje ventetida mer preget av stress, det er så mye som skal ordnes først, og så altfor lite tid og penger til å bli klar. Som kristne venter vi på noe langt større enn en jordisk gave vi vokser ifra, eller en feiring vi kanskje gruer for. Vi venter på at håpet vårt skal oppfylles! Håpet om herligheten, et evig liv i evig glede sammen med Gud og Jesus! Håpet om en slutt på tårer, smerte og sorg (Åp. 21, 1-5)!
Fortsatt må vi vente. Men la oss bruke ventetida godt, både drømme om dagen det skal skje, forberede oss og inviterte med oss så mange som mulig!
av Eli Fuglestad
Utgitt av Norea Håpets Kvinner.
