"Ta dere i vare! Hvis din bror synder mot deg, så irettesett ham! Hvis han omvender seg, så tilgi ham!" (Luk. 17, 3)
Dette er et vers som vi kanskje hører noe om, men praktiserer vi det? For det første, hva er det vi skal ta oss i vare for? Jo, det ene er at vi skal ta oss i vare for å la være og konfrontere en kristen som synder mot oss. For det andre, og det er like viktig, vi skal konfrontere i kjærlighet og med vilje til å tilgi. Jeg frykter at vi ofte dropper begge deler. I stedet baksnakker vi og holder fast ved vår rett til å være såret.
Matteus nevner flere detaljer, som å ta det opp på tomannshånd først, så med to-tre vitner og så for menigheten - om det trengs (Matt. 18. 15-17). Det høres drastisk ut, men gir altså den andre gode muligheter til å angre og omvende seg før det blir noen stor og offentlig sak. Det hender jo at vi bommer i vår omgang med hverandre og sårer andre ubetenksomt eller i uvitenhet. Da gjør det godt å få en mulighet til å endre på det og legge det bak seg uten at "alle andre" må vite det. Som troende er vi i Guds familie. Dette er gode familie-regler som bidrar til et sant, ærlig og kjærlig fellesskap!
Hva var det her som du trengte å ta med deg i dag? Trenger du å konfrontere noen andre med at de har gjort urett mot deg, eller trenger du å tilgi? Begge deler kan være veldig tøffe, men la oss velge det likevel. Det er så mye bedre enn baksnakking.
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
