"Mitt indre, mitt indre! Jeg vrir meg i smerte. Å, mitt hjertes vegger! Mitt hjerte klager i meg, jeg kan ikke tie, for jeg har hørt, du min sjel, lyden av basunen, alarmsignalet for krig. Det ropes om ødeleggelse på ødeleggelse, for hele landet legges øde. Plutselig er mine telt ødelagt, og mine telttepper på et øyeblikk." (Jer. 4,19-20)
Ja, når nyheter om død og ødeleggelser strømmer inn over oss, blir det noen ganger vanskelig å finne ord. I stedet verker det i hjertet. Det verker for alle uskyldige berørte: alle som lider på grunn av ondskap og løgn og en natur i bevegelse, for denne verden som ble skapt så god, men som nå ligger i det onde (1.Joh.5,19).
Midt i alt dette finnes Jesus! Fredsfyrsten, Sannheten og Livet, med makt til å frelse det fortapte, sier Bibelen (Jes. 9,6; Matt.18,11; Joh.14,6). Til Ham kan vi sukke når vi er tomme for ord (Rom. 8, 26-27). "Du ser jo både møye og sorg, du ser det alt og tar det i din hånd. Den vergeløse kan overgi seg til deg, for du er den farløses hjelper", står det (Sal. 10,14).
Ja, la oss ikke glemme ordet om Jesus i møte med alt som strømmer imot oss av dårlige nyheter og skremmende nyheter. Jesus er med i alt, Han ser alt, og Han er over alt. Det vi ser nå og hører om nå, det er ikke alt! Der fins noe mer, der finnes håp!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
