"Men jeg var nær ved å snuble, mine føtter holdt på å gli ut. For jeg ble harm på de hovmodige, jeg så at det gikk de ugudelige vel." (Sal. 73, 2-3)
Kanskje du og har kjent på det samme som Asaf? Han var misunnelig på disse andre som hadde framgang selv om de gjorde ondt, mens han selv hadde plager og problemer. Og han var anfektet. Hva er poenget med å følge Herren og prøve å leve rett? (v. 4-5; 13-14).
Om det går godt for ugudelige eller hovmodige ei lang stund, vil det ikke vare ved. Én dag slår konsekvensene inn (Fork. 8, 11-13). Det var også det Asaf skjønte etter hvert, "- til jeg gikk inn i Guds helligdom; da skjønte jeg hvordan det går dem til slutt." (v. 17) Brått er glansdagene over for dem, og de sitter igjen med forakt (v. 19-20).
Når vi kjenner på det samme som Asaf, er det godt for oss og å søke inn i Guds nærhet. Der får vi korrigert fokuset. Det å bli sint på eller misunne andre, ugudelige eller ikke, er en snublestein for oss. Hos Gud ser vi hvilken rikdom vi tross alt eier, nå og i all evighet (v. 23-26).
La oss huske disse ordene til Asaf, og den erfaringen han gjorde seg, når vi kjenner på de samme følelsene. Det hjelper å løfte blikket, og se på Jesus og alt vi har i Ham, for da vil vi bli både glade og tilfredse - og frimodige.
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
