"Men større er den nåde han gir; derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde." (Jak. 4, 6)
Skal vi ikke være stolte av oss selv og det vi får til? Verset er en fri gjengivelse av Ord. 3, 34 som bruker ordet "spott". Stolthet og spott henger nøye sammen.
Stolthet er noe Gud faktisk hater (Ord. 6. 16-17). En oversettelse sier at det stolte blikket er "ånden som gjør at man overvurderer seg selv og undervurderer andre". Bibelordboka sier det samme: Stolthet er å opphøye seg over sine medmennesker og foretrekke å gi seg selv ære. Bak stolthet er der altså en ånd som spotter og ikke vil gi Gud ære. Men vi er alle kalt til å gi Gud ære (1. Krøn. 16, 28).
Det er omsorg når Gud reagerer så sterkt på stolthet, for Han vet at det fører til fall og undergang (Ord. 16, 18; 18, 12). Det ønsker Han å beskytte mot, og beskyttelsen er ydmykhet og nåde.
Det er forskjell på takknemlighet og stolthet. I stedet for å være stolte av oss selv, kan vi være glade og takknemlige! Det gir Gud ære (Kol. 3, 16-17)!
I stedet for å frykte å være ydmyk, skulle vi heller frykte å være stolt. La oss ta med ordene om at de ydmyke gir Gud nåde, for det er vel det vi egentlig ønsker...
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
