"Hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt." (Luk 18,14)
Dette minner litt om Janteloven. Ikke tro du er noe, og så videre. Men det stemmer jo ikke med Bibelen. Hvordan skal vi forstå disse ordene?
Bibelen er klar på ethvert menneskes iboende verdi. Jesu ord her er en konklusjon på lignelsen om fariseeren og tolleren, som ba i templet. Fariseeren var ikke bare høy på seg selv, men det at han gjorde mer enn loven krevde (v. 12). Fokuset hans var de andres synd og hans egen fortreffelighet (v. 11). Tolleren på sin side, så bare sin egen synd og tilkortkommenhet, kan vi lese (v. 13).
Oss mennesker imellom var det aldri meningen at vi skulle se ned på hverandre, heller ikke at vi skulle se opp til hverandre (v. 19). Vi er alle likestilte, likeverdige. Overfor Gud handler det ikke om andres synd, men vår egen, og det kan være vanskelig å lære for noen av oss. Men nåden som Gud tilbyr, er personlig. Den gjelder meg og dekker mine synder. Da får jeg Guds rettferdighet og kan være frimodig (2. Kor. 5,21; Hebr. 4,16)!
Ja, la oss øve oss i det; ikke se ned på hverandre, ikke se opp til hverandre, heller, for det gjør oss selv så små. Men la oss øve oss i å se på hverandre som likeverdige, som likemenn. Og ikke minst, la oss bøye oss for Gud og ta imot nåden som Han gir, så Jesus kan reise oss opp til frimodige og glade og oppreiste kristne!
Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.
