Å miste en ungdom brått og uventet er helt uforståelig og vondt, men også følelsen av urettferdighet tar plass. Mamma Hilde forteller sin historie. Om å miste datteren sin som snart skulle fylle 18, storesøsteren som ikke kom hjem igjen. Hun forteller om hvor viktig det var for henne å prate om Maren. Fylle huset med venner og familie og etterhvert finne noe å fylle hjertet sitt med igjen. Selv om ingen kan ta Marens plass. Ti år har gått, men Hilde trenger fortsatt i blant å dypdykke i minnene og sorgen, slik blir de gode dagene også bedre. For man glemmer aldri, heldigvis.
