Elise har vært på hyttetur med kohorten sin, og Mina har hatt forestilling med sin. Elise forteller en kaotisk historie om hvordan hun vandret rundt i Oslos gater og ringte på alle ringeklokker hun fant (inkludert Mina sin, men i karakteristisk stil åpnet hun ikke), og nå forstår Elise hvordan creepy folk må ha det. Mina forteller at hun har vondt i nakken.
Godjentene grenser til krangling når de diskuterer parforhold. Mina mener alenetid er essensielt, og at alle er jevnt over lykkeligere utenfor paret. Elise mener at hun aldri kunne vært mer jorda enn når hun er i forhold, og at det gir henne mye. Mina tror man må velge den lidelsen man best kan leve med, Elise er litt usikker på om hun ville beskrevet det sånn.
Er det å være singel en kunst og ferdighet man må eller bør lære seg? Eller har man det best når man deler tak, seng og liv med en annen? Jentene kommer kanskje ikke fram til et svar, men klokere blir dem lell.
