Når vet du at det er bra nok? Er det mulig å skape noe uten tvil? Er fake it till you make en god strategi? Er det greit å la mora di knipse selfies for deg? Hvordan får man selvsikkerheten til Matias Faldbakken, eller bløffer han? Og kan man glede seg når andre tryner? Pluss litt om R.I.P. Henry, en knallbra serie som skuffet noen med lav selvfølelse.
