Meninga med livet – finnes det et mer spennende tema enn det? Det gjør det sikkert, men det er et tema de aller fleste av oss er innom og grubler litt på gjennom livet. Det er også et spørsmål mange filosofer har grublet på og skrevet mye om gjennom tidene. ... og jeg har grublet en del sjøl også
De gamle grekerne fant mening i det gode liv som veldig forenklet dreide seg om å gjøre det gode som for Platon var klokskap, rettferdighet og mot. Aristoteles var opptatt av at mennesket skulle realisere evnene sine i et sosialt fellesskap med andre.
Så kommer det en veldig lang periode der filosofene brukte varierende mengde tid og energi på å bevise Guds eksistens som igjen ga livet mening. Fra begynnelsen på 1800-tallet begynte stadig flere filosofer å miste troen på gud fram til slutten av 1800-tallet da Nietzsche erklærte at Gud er død.
Så hva med i dag – hvor opptatt er vi av meninga med livet i dag. Vi er vel mer opptatt av å skape mening enn å ha mening – det er i hvert fall mye enklere. Viktor Frankl har så klokt sagt: «Når et menneske ikke finner en dypere mening med livet, distraherer det seg selv med underholdning»
Jeg tror vi trenger å kjenne på mening enten med livet eller i livet, og det kan gjøres som Annie Lennox beskriver: «You just decide what your values are in life and what you are going to do, and then you feel like you count, and that makes life worth living. It makes my life meaningful.”
Bøkene jeg har lest mest i er:
Aristoteles: Den nikomakiske etikk
Einar Duenger Bøhn: Meningen med livet
... så kan vi avslutte med Niels Bohr sitt herlig utsagn: «Meninga med livet består av det faktum at det ikke gir noen mening å si at livet ikke har mening.»
Ta med den inn i påska du...
Så snakkes vi
