*Beklager bakgrunnsstøy i dagens episode. Naboen flytter.*
Det jeg har lært
igjen lukker jeg døra
dette er ikke for meg
ikke dette heller
og jeg trodde jeg skulle føle lettelse
men jeg føler bare sårhet
sorg over det som ikke ble
trang til å snu i døra, si
vent
jeg har ombestemt meg
men jeg har lært
at hvis jeg åpner
nevene slipper
taket, frykten, deg
at noe alltid blir liggende i
håndflata gullskimrende
dette ga du meg
dette lærte jeg
dette er et ja
dette et nei
*
Det er vanskelig å gå ut av en situasjon, en jobb, et forhold, som er nesten, men ikke helt. Vanskelig, for hvordan kan vi stole på at det er mulig å finne det som er bedre, større, med mer plass til å puste, og være hel? Hvordan kan vi vite at det ikke ville ha blitt bedre, dersom vi bare ble i situasjonen, litt lenger? Vi kan ikke. Men hvis det føles som om jeg må være litt mindre meg, da håper jeg at jeg lytter. For det er ikke verdt det. De finnes de menneskene som elsker meg fordi jeg blir mer og mer meg. Og for hvert nei, så lærer jeg, hva som hører hjemme, hva som ikke gjør det. For hvert nei, blir jeg også mer og mer meg.
*
Og allikevel er det lov til å sørge. Over det som ikke ble.
*
I kjærlighet
Din Kaja
