Description

når jeg skriver dette er det den siste dagen

jeg puster ut

sender teksten over en usynlig terskel i tiden

mot deg

puster inn

den første dagen

puster inn håp

fordi jeg heller vil glede meg

enn å aldri bli skuffa

fordi jeg trenger et lys å gå mot

midt i dette nået

midt i dette nået

pakker jeg sammen en bylt

av fortid

av det som skal nære meg

for hvert skritt

for hvert nå

inn i fremtiden

jeg pakker ordet takk

og alle tingene jeg takker for

jeg takker for maten

for lyset

for gleden jeg har kjent på

når fuglene har festet

med meg som vitne

jeg takker for styrken og respekten

jeg har funnet i meg selv

for meg selv

jeg takker for kjærligheten

som er gitt meg

som jeg har turt å ta imot

jeg takker for dette ordet

takk

det største og det viktigste ordet

jeg kan

jeg pakker alt dette

og knyter sammen bylten

så tar jeg et skritt

inn i et nytt nå

*

Måtte dette nået være fylt med glede, og dette

Din Kaja