Hei kjære,
La meg spørre deg om noe:
Er du en tynn kneippbrødskive med en halv skive slapp salami, uten smør?
Er du redd for at hvis du smører tjukt på, så kommer folk til ikke å like deg?
Er du redd for å være for mye?
Du er sannsynligvis det.
For de feil folka.
Men for de riktige folka er du en delikatesse.
Jeg veit ikke med deg, men jeg foretrekker et deilig dansk smørrebrød med alt det digge fyllet framfor kneippbrød any day. For å være ærlig, har jeg aldri helt skjønt greia med den norske brødskiva (og spesielt ikke matpakker – minst en gang i måneden ble jeg skjelt ut av mamma for alle de råtne nistepakkene som lå i bunnen av sekken).
Det er bare det at det er så skummelt, å plutselig skulle lesse på med alt pålegget! Hva kommer han som står bak oss i kantinekøen til å si? Eller bestemor som mener at én teskje syltetøy holder lenge?
Heldigvis trenger vi ikke å gjøre alt på en gang. Vi kan bytte ut den kjipe Grillstaden med et par skiver salume fenocchiono. Gangen etter kan vi kanskje slenge på litt avokadorøre. Og så noen blad med ruccola. Og kanskje sylta rødløk. Og soltørka tomater. Og og og!
Jeg smører meg selv tjukkere og tjukkere. Bygger lag på lag. Liker smaken.
Er jeg redd for at noen av de jeg er glad i, noen av de jeg er nær, ikke skal like det? Så klart, men jeg vil heller like meg selv, enn å ikke forstyrre smaksløkene til andre.
Vær den diggeste brødskiva! Med alt det diggeste pålegget!
Din Kaja
