Jeg har ikke tid
sier du
og scroller videre
til du har glemt
hva du heter
og hva du egentlig skulle ha til middag
jeg har ikke tid
sier du
men har du egentlig tid
til å ikke velge deg selv
igjen
og igjen
og
igjen
Jeg har ikke tid
Men hva om tiden du trengte var fem minutter? Hva om du begynner der? Med å gi deg selv dét. Om du så må låse deg inne på do, mens ungene ser på TV, eller etter lunsj på jobben? Hva rekker du å skrive? Tegne? Være? Hvis du gir deg selv fem minutter. Hvis du er en som møter opp for deg selv i de minuttene.
Jeg ønsker deg all mulig tid i verden til å leve ut drømmen din (jeg ønsker meg det samme), men ikke la mangelen på all mulig tid, stoppe deg fra å stjele til deg bare litt tid.
Du kan utrette vidunder med fem minutter. Spesielt hvis du gjør det hver dag. Og når du ser det vidunderet du kan utrette på fem minutter, er det lettere å stjele fem minutter til.
Du må ikke begynne med en time eller to hver dag. Eller en uke i strekk.
En gang hadde jeg spart opp overtid til å ta meg en hel uke fri til å skrive. I løpet av den uken klarte jeg ikke å skrive ett ord på romanen min. Terskelen var for høy.
Ikke sett høyere hindre i veien for deg en det som trenger å være der. Ikke tenk at alt må være perfekt før du kan starte. Du trenger ikke være perfekt. Omgivelsene dine trenger ikke å være perfekte. Du kan dyppe tåa uti. Du kan begynne. Du får lov.
Forresten: I dag åpner Katrine i Italia ny påmeldingsrunde til skrivekurset jeg skal holde i Italia 21.–28. mai – og du er invitert! Tenk å få leke sammen med tekst i en hel uke, mens vi spiser deilig italiensk mat og rusler rundt i vakre Lucca. Det er begrenset med plasser, så hiv deg rundt og meld deg på nå.
Stor klem
Din Kaja
PS: Mandag skal jeg snakke om overveldelse i kreative prosjekter, og da spesielt når man skal redigere tekst. Bli med på Praksisprat mandag klokka 12, meld deg inn i Facebook-gruppa her, og svar på spørsmålene, så slipper jeg deg inn.
