Vi har grått og vi har grått! Ikke så mye av Bob, selv om det bli litt uventet dramatisk. Men episode 10 stormer opp som en favorittepisode! Den skumle baklengsstupingen bringer frem så mye fantastisk i flere, og ikke minst: Nummer 4 Mathiassen har funnet sin indre supermotivator og backer opp overalt i laget. Svensen viser seg å være en helt fabelaktig leder; i det hele tatt så gleder vi oss maks over at vi får være med på all denne nydelige personlighetsutviklingen. Elsk på alle!
