Episode 102
Jadda...i dag drar det seg skikkelig til her!
Jentene er enige...som alltid, og føler vel at de har en aldri så liten piffany (epiphany...som det vel egentlig heter) her på morgenkvisten.
Duoen lurer nemlig på om vi jenter gir mer enn hva som er forventet, om vi prater for døve ører, om vi opphøyer mannen mer enn mannen selv har spurt om?
Styrer vi kvinner på mer enn nødvendig fordi vi fremdeles følger eldgamle kjønnsmønstre, uansett hvor moderne vi enn føler oss nå i 2025?
Og om vi faktisk gjør dette...hvordan stopper vi det?
Mennene i dag har kanskje ikke spurt om dette mønsteret, men så lenge vi opprettholder det, så vil det føles naturlig og forventet. Og meeeeget så kaldt og unaturlig dersom vi plutselig stopper opp med dette en mandag morgen! Vil det ikke?
Er vi redde for å bli forlatt? Klarer vi oss da?
Er dette grunnen til at vi driver med denne "tip-toeingen" innimellom? For dette er jo gamle tankemønstre, som fremdeles får lov å regjere.
Lager vi guddommelige drittunger i heimen, som sutrer når de ikke blir sett litt opp til? Ja, for sette ord på følelsene kan jo være vanskelig for enkelte, og da blir de fort "mutte" og har "nedetid".
Oh Lord have mercy!
Stresser vi unødvendig mye når vi løper rundt dem og gjør alt for å holde en fin tone? Alt for å få opp humøret! Ikke la han føle seg dum eller liten!
Lager vi ris til vår egen ræv her, jenter?
Vi skaper selv en forventning, på deres vegne...djizez!
Kanskje det er nettopp derfor skuespilleren Leonardo DiCaprio (50 år) på nytt har funnet seg en 19 åring, som kan forgude han. Fordi de på hans egen alder har våknet og forventer likevekt og likeverd.
De fleste menn er driftige og herlige mennesker og vi kunne ikke tenkt oss et liv uten, så kanskje de bare skal få lov og fortsette å være det, uten at vi lager dem til guddommelige sutreunger...
Gro Aina er uansett for tiden en skikkelig IT-girl, og Nina henger i husveggen og maler. Livet løper videre...
Ha ei fantastisk uke, og prøv å ta et ørlite steg tilbake i heimen og observer;-)
Love you all!