I denne episoden får dere høre om da Kristin endelig gikk tur opp til Vardafjellet alene, men med Heidi som god støtte på veien. Hun forteller åpent og ærlig om krisetanker underveis og mestringsfølelse når hun nådde toppen. Hvordan føles det når en klarer å trosse angsten? Hvordan føleles det når en velger å være i det gamle mønsteret? Kristin har tatt kontroll på angsten sin og ser at hun har kommet langt. Der krisetanker før tok fullstendig ovehånd klarer hun nå å tenke mer rasjonelt og ikke gi angsten for mye plass og næring. For er det ikke slik at det du gir næring vokser?
