Hovedhensikten med blogginnlegget i går var ganske enkelt å få skrevet ned noen ord og dyttet det ut på O´store internett dott kåmm. Fylt til randen med selvskryt og manglende selvinnsikt lirte jeg av meg det første og beste jeg kom på: Jeg er en føkkings vinner.
Men seriøst; det handler om det å være altfor selvkritisk og lide under perfeksjonisme. I seg selv høres det ut som et luksusproblem, men det skal jeg love deg at det ikke er. Det er et lite helvete og jeg hater det intenst. Det verste av alt er at jeg sammenligner meg selv med YouTube stjerner som drar inn millionbeløp ved å reise rundt i verden og lage video.
Derfor var det en utrolig befriende tanke da jeg ble servert et budskap som harmonerte mer selvsnakket som holdt på å gjøre meg sprø: Lag 100 dårlige videoer. Jepp! No problemo! Men slapp av. Det betyr ikke at man skal gå inn for å gjøre en drita dårlig jobb. Det betyr at man skal gjøre så godt man kan, bli ferdig og komme seg videre. Punktum.
Så nå er jeg igang med dag 2 av 100. Dette kommer til å bli tøft. Sannsynligvis kommer jeg til å sende ut enkelte episoder som i beste fall kan bli brukt for å advare andre mot å starte med podcasting og multimedia. "Ikke gjør dette hjemme. Se bare hva som skjedde med Kai..."
Neida, detta blir bra. Jeg føler faktisk at jeg kan klare det. 100 episoder. Èn episode hver eneste dag i drøyt tre måneder. Kan det fikses? Klart det kan!
CU soon!
