Det å ferdigstille og legge ut en podcast kan oppleves som et antiklimaks. Iallfall dagen etter. Da er jeg kjapp å lese statistikker og lete etter "likes". Det har jeg funnet ut at jeg må kutte ut.
Grunnen er enkel: Jeg håper på positive tilbakemeldinger og anerkjennelse for den "fantastiske" jobben jeg har gjort. Men den kommer sjelden og da blir jeg jo litt skuffet, vet du. Men slapp av: Skuffelsen sitter ikke lenge i. Etter noen timer er jeg igang igjen med blanke ark og fargestifter. For det er den kreative prosessen jeg elsker aller mest. Det å kunne skape og uttrykke meg. DET er aller viktigst. Selvfølgelig digger jeg gode tilbakemeldinger, men for min egen del bør jeg ha et mer distansert forhold til "likes" og hjerter på Instagram. Det påvirker meg negativt og kan være stressende.
Min største styrke er utvilsomt tålmodighet. Det er nok ikke noe jeg er alene om å besitte. Jeg tror alle som er lidenskapelig opptatt av det de holder på med er tålmodig. Ikke fordi vi nødvendigvis venter på at noe stort skal skje, men rett og slett fordi vi elsker det vi holder på med.
Den amerikanske multientrepenøren Gary Vaynerchuck snakker om "Micro speed - macro patience". For meg betyr det å jobbe iherdig med de små hverdagslige tingene og samtidig være i stand til å se langsiktig og være tålmodig. Tiden går uansett. Den eneste forskjellen du kan gjøre er hva du bruker tiden til.
Vær tålmodig.
