Hva nå unge mann, etter drapet på Charlie Kirk?
Foto: Gage Skidmore, CC BY-SA 2.0 via Wikimedia Commons
Av Alexis Lundh.
Når unge ser en de vil kalle en venn – en de har fulgt i årevis – bli drept rett foran øynene sine, skjer det noe på innsiden. Stillheten jeg har møtt hos unge når jegspør om hva som faktisk skjer, forteller meg mye.
For en uke siden ble Charlie Kirk brutalt skutt foran kamera. Kort tid etter flommet nettet over av reels, kommentarer og meninger – styrt av algoritmer som skaper sterke inntrykk.
Samtidig håndterte norske medier drapet uklokt og kritikkverdig.
For unge som fulgte Kirk, ble det kaos. De møtte karikaturer og overfladiske fremstillinger av et forbilde. Og som om ikke det er nok, er det mange unge som opplever at de må bearbeide dennesorgen alene, gjennom skjermen.
Midt i denne digitale sorgen blir det tydelig at skjermen aldri kan erstatte et menneskelig nærvær. Algoritmer kan gi meninger, men aldri mening. Når unge møter liv og død, trengs voksne som møter dem ansikt til ansikt.
Jeg har selv snakket med flere unge om drapet. Mange hadde sett det – men svært få hadde snakket med en voksen om det. Kirks sterke appell til unge menn gjør tausheten ekstra alvorlig.
Når fedre ikke er til stede eller påkobla nok, risikerer flere å vokse opp uten en voksen som kan veilede dem i livets viktigste spørsmål. I mangel av veiledning vender mange seg til algoritmene på skjermen for svar.
Skjermen blir en digital far – alltid til stede og formende, men uten øyekontakt og personlig nærvær. Den digitale stemmen kan ikke se følelsene deres, møte blikket eller veilede dem i det virkelige livet.
Nylig fortalte en ung mann meg hvor vanskelig det var å finne en mentor. Hjertet mitt ble fylt av sorg.
Som menn og fedre bærer vi en kraft: å forme våre barns Gudsbilde. «Dere fedre, vekk ikke sinne hos barna deres, men oppdra dem med Herrens tukt og formaning» (Ef 6:4).
Farskapet er en tjeneste for Gud. Det handler om å lede med kjærlighet, lære sannhet og speile Kristus.
Dette er en radikal motkultur i en tid der våre samfunnsledere utraderer betydningen av farskap. Farskap – biologisk eller åndelig – er ikke undertrykkende, den er frigjørende.
Etter drapet har jeg møtt unge som vitner om en fornyet frimodighet – med glød og mot til å snakke sant og rett om tro. Som mann, far og rollemodell vil jeg strekke meg langt for å møte disse utenfor algoritmene.
Samtidig, midt i all smerten spirer håpet i mine algoritmer: nydelige vitnesbyrd, bønnemøter og evangeliet som sprenger gjennom feeden. Med håp følger ansvar. Vi kan ikke gjemme oss bak likes eller delinger av spontane bønnemøter. Vi må møte unge ansikt til ansikt, lytte til spørsmålene deres, og gå sammen med dem i spenningen mellom tro og tvil, håp og frykt.
Hva nå, unge mann?
Du kan velge å skrolle videre, bli en passiv kommentator og la algoritmene forme deg og den sannheten du vil trenge i livet. Eller du kan reise deg, søke sannhet og stå frimodig i troen på Jesus, som er den eneste sannheten som kan sette deg fri til å leve det livet du er skap til.
Vil du ære de kristne kjerneverdiene som Charlie Kirk så frimodig løftet frem? Da er ikke dette tiden for å trekke seg unna.
Det er tid for å være frimodig.
