Jeg har en hobby, og det er å scrolle i kommentarfelt på sosiale medier og nettaviser.
I noen sammenhenger er det litt koselig å lese heiarop – folk som viser støtte og motiverer. Men aller mest er det jo underholdende å lese kommentarer fra bedrevitere og uenige.
Det skrives så mye rart, og jeg lurer ofte på hva hensikten egentlig er med kommentaren. Utenom å underholde meg, da, så klart.
Nettroll er jo et kjent fenomen. Begrepet brukes om personer som med vilje skriver stygge eller provoserende ting på nettet, ofte bare for å få reaksjoner og kanskje til og med bryte ned folk på veien. I den virkelige verden ville det nok blitt definert som en klassisk mobber, men de aller fleste blir litt tøffere bak et tastatur.
Som kristne er vi kalt til å elske – ikke å mobbe. Jesus sa at vi skal elske vår neste som oss selv, og til og med elske våre fiender. Det betyr ikke at vi alltid skal være enige, men at måten vi uttrykker uenighet på skal være preget av kjærlighet, respekt og sannhet. Ordene våre har kraft, både til å bygge opp og rive ned. Når vi velger kjærlighet, også i møte med uenighet, viser vi noe av hvem Gud er.
Og noen ganger blir jeg flau. Det er mange kristne der ute som er glade i å løfte «stemmen» i kommentarfeltet. Ytringer blir kastet rundt over en lav sko – gjerne ikledd mørke og hat. Jeg er absolutt for at kristne skal ytre seg, si ifra når noe er urett, og tørre å stå for det vi tror på. Men altfor ofte gjøres dette på harde og ufølsomme måter, og da blir jeg flau. Jeg blir ikke flau over kommentarene – de blir jeg sint på. Lei meg og motløs av. Men jeg blir flau over bildet dette maler av oss kristne. Av Jesu folk. Vi som skal elske, trøste og oppmuntre. For ja, du er en representant for oss.
Jeg skal ikke påstå at jeg alltid lykkes med dette selv. Jeg kjenner selv på frustrasjon, men da må jeg minne meg selv på å uttrykke meg på en god måte. For vi kan ikke rope om Guds kjærlighet på søndag og spre forakt i kommentarfeltet på mandag. Verden trenger å se forskjellen kjærligheten gjør – også i møte med uenighet. Så kanskje vi skal tenke oss om en ekstra gang før vi trykker «send». Ikke fordi vi skal være feige, men fordi vi ønsker å ligne mer på Han som elsket først.
