I denne episoden inviteres du til å vende blikket innover. Kanskje du bærer noe du ikke visste at du fortsatt holdt fast i.
Kanskje det er på tide å sette deg selv fri.
Vi skal sammen høre, lande, og åpne hjertet for fire vakre krefter:
Aksept. Tilgivelse. Takknemlighet. Selvkjærlighet.
Du trenger ikke gjøre noe annet enn å være her. Pust inn … og pust rolig ut og lytte.
Budskap fra dine hjelpere om aksept:
Hjelpere dine ønsker å minne deg på at ekte heling begynner med aksept.
Ikke bare av hvor du er nå – men av alt du har båret.
Kanskje særlig det du bar som barn. Det du ikke fikk sagt. Det du måtte tåle.
Det som fortsatt gjør vondt, trenger ikke mer stillhet.
Det trenger kjærlighet.
Du gjorde så godt du kunne. Og du overlevde – det i seg selv er en styrke.
Aksept betyr ikke at det som skjedde var greit.
Men det betyr at du anerkjenner det, og gir deg selv tillatelse til å gå videre.
Du kan si nå:
Jeg aksepterer den jeg var.
Jeg aksepterer det jeg opplevde.
Og jeg velger å møte meg selv og andre med kjærlighet.
Tilgivelse: Et stille hjertes kraft
Etter aksept kommer en viskning. En stille indre bønn om å få gi slipp.
Tilgivelse betyr ikke å glemme.
Tilgivelse betyr å gi slipp – fordi du fortjener fred.
Du har lov til å være fri.
Du har lov til å si:
Jeg tilgir det som var.
Jeg tilgir de som var involvert.
Og jeg tilgir meg selv.
Du trenger ikke bære det lenger.
Tilgivelse er ikke svakhet – det er styrke i sin reneste form.
Og dine hjelpere hvisker:
Du er sterk nok nå.
Takknemlighet: Gull i det du har tålt
Takknemlighet er ikke bare en tanke. Det er en kraft. En vibrasjon.
Den åpner hjertet og forvandler det sårende til det hellige gull.
Den dypeste takknemligheten vokser i motstand:
Nå kan du si:
Jeg lærte noe.
Jeg tåler mer enn jeg trodde.
Jeg kjenner lyset i meg – selv når det stormer.
Legg hånden på hjertet og si:
Jeg er takknemlig for livet mitt.
For det jeg har lært.
For det jeg har.
Og for den jeg er.
Selvkjærlighet: Veien hjem til deg selv
Selvkjærlighet er ikke egoisme.
Det er en indre forpliktelse til å stå støtt i deg selv.
Du kan si nå: Jeg velger meg selv.
Du er mer enn det du har opplevd.
Du er mer enn ordene som såret og stillheten som frøs.
I dag kan du begynne å gi slipp. Ikke ved å fornekte,
men ved å sende kjærlighet til deg selv – til den lille deg som lengtet etter trygghet.
Jeg velger å elske meg selv.
Jeg velger å gi slipp.
Jeg velger å være fri.
Selvkjærlighet er en daglig handling.
En vei hjem – til deg selv.
Avslutning:
Takk for at du har vært med på denne reisen.
Du har åpnet hjertet for aksept,
gitt plass til tilgivelse,
kjent kraften i takknemlighet,
og valgt kjærlighet til deg selv.
Du er verdifull.
Du er hel.
Du fortjener fred.
Du fortjener kjærlighet.
Og du er aldri alene.
Takk!
elsa.annikki.knudsen@gmail.com
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
