Har du noen gang tenkt at "jeg gjør jo ingenting spesielt"?
Selv når folk stadig kommer til deg for å få støtte.
Det er faktisk et av de sterkeste tegnene på at du har en naturlig coaching-evne, og jeg skal vise deg hvorfor det er sånn.
Jeg har jobbet med ledere i over 18 år nå, og det er et mønster som går igjen, igjen og igjen.
De som har den naturlige evnen til å løfte andre, de som folk kommer til igjen og igjen, det er ofte de som sier "men, jeg gjør jo ingenting spesielt".
Og det er ikke fordi de mangler noe, men fordi det de gjør føles så naturlig at de ikke ser verdien i det selv.
De tenker "Dette gjør vel alle. Jeg bare lytter. Jeg sier ikke noe spesielt."
Men så skjer det samme igjen.
Noen reiser seg og er lettere i steget enn da de kom inn hos deg.
Noen tar valg som de har utsatt lenge.
Noen ser noe nytt i seg selv.
Noen får mer tro på seg selv og det de driver med.
Og så sier de gjerne takk, jeg trengte virkelig dette. Jeg trengte den samtalen.
Og så tenker du "ja, men jeg gjorde jo ingenting".
Men det gjorde du.
Du så dem på en måte som de ikke er vant til å bli sett på.
Du lyttet dypere enn de fleste gjør, og du stilte kanskje et spørsmål som traff noe som de ikke visste at de bar på.
Jeg husker Monica.
Hun var HR-direktør i et stort konsern, og folk kom til henne hele tiden.
Ikke bare for HR-ting, men for livet, for valg, for retning.
Og så sa hun til meg Peter, hvis jeg skal liksom ta betalt for coaching, vil jeg føle meg som en svindler.
Jeg har ikke noen utdanning i coaching, jeg har bare denne erfaringen.
Og så sa jeg til henne "Monica, den livserfaringen du har opparbeidet deg, det er den som er din kvalifikasjon".
Og så ble det helt stille.
Så ble hun helt blank i øynene fordi noe i henne visste at det var sant.
Men hun hadde aldri gitt seg selv lov til å tro på det.
Så hvis du kjenner deg igjen i det, så er du ikke i startfasen.
Du er ikke i "jeg må lære meg coaching fra start"-fasen.
Du er i en fase hvor det som er intuitivt og sant og enkelt for deg, det trenger bare å få et språk og en struktur.
Og så trenger du å bli bevisst det, så du faktisk kan implementere det og bruke det.
Du trenger ikke å lære noe nytt.
Du trenger å gi det en form og bruke det du allerede har, putte det inn i en form som gjør det tilgjengelig for verden.
Og det er noe helt annet enn å lære nye teknikker eller ta et kurs.
Dette er en måte å sette ord på det og oversette livserfaringene dine på.
En annen fantastisk leder som kom til meg, og nå er riktignok mange år siden, siden jeg har jobbet med 800 ledere.
Han het Arvid, og han var også en folk åpnet seg for.
Og så var det bare at han lærte seg det vi gjør i de første to ukene av min coachutdannelse.
Og der lærte han seg hvordan han skulle stille spørsmål og hvordan han skulle lytte.
Og så var det en av kollegene som hadde vært litt vanskelig å håndtere for veldig mange.
Hun var en som tok mye plass, hun ble sett på som en møteplager som forstyrret andre.
Så i stedet for å overse henne sånn som alle pleide når hun kom til å banke på døra hans, så gjorde han det som han lærte den første uka hos meg.
Han satte seg ned med henne, og så gjorde han de få teknikkene som virkelig ga henne det rommet hun lengtet etter.
Og så stilte han bare ett åpningsspørsmål, og brukte lytteteknikkene for å hjelpe henne å gå dypere og dypere og dypere, og ikke bare stå og si det samme igjen, men komme seg til en større dybde.
Og når han gjorde det, så fikk hun en enorm forløsning.
Og etter det så sluttet hun å banke på kontordører hver dag.
Hun følte seg sett.
Hun følte seg hørt, og hun følte at det løsnet.
En time etter samtalen så kom hun tilbake med en gigantisk bukett med roser til Arvid og fortalte at det var den beste samtalen hun hadde hatt i hele sitt liv.
Han satte bare en struktur og en form rundt det han allerede kunne.
Den han allerede er, og den han fortsatt er.
Og så fikk det en helt annen struktur både på jobben og i coachingkarrieren.
Slik ble det mer tilgjengelig for andre.
Og sånn sett så er jo ikke dette å gjøre noe ukjent og noe nytt.
Det er en måte å ta det som er naturlig for deg, og så tilby det til de som trenger det på en måte som føles trygg og ekte.
Og i morra så skal jeg forklare hvordan du kan utforske dette uten å risikere jobben din.
Du kan til og med styrke posisjonen din, slik det skjedde for Arvid.
Denne dama gikk nemlig rundt og fortalte alle kollegene hvor fantastisk det var å prate med han.
Så dermed fikk han enda bedre rykte, og det styrket identiteten hans som en som løfter andre.
Og dermed så er det ikke noe du trenger å hoppe ut i som er ukjent.
Du trenger bare ta et trygt steg i riktig retning, i den retningen som du allerede kjenner er sann innerst inne.
Vi snakkes i morra,
Peter
P.S. Og hvis du har lest helt hit og du kjenner at dette handler om deg, så lytt til den følelsen inni deg.
Det er ikke tilfeldig.
Det er et tegn på at det er noe i deg som begynner å bli klar til å ta en ny form, så du kan bruke det mer og gjøre en større forskjell for en dypere mening og få mer frihet i livet ditt også.
