I samarbeid med Scenekunst Sør.
Ettersnakk med
Figurteaterforestilling regissert av Tormod Lindgren.
Ettersnakken med Tormod og Laura blir moderert av Knut Alfsen, leder av skuespillerforbundet og mangeårig dukkespiller
Stykket «Den fri kjærlighets by» (1904) er en satire over Kristiania-bohemen, skrevet av Edvard Munch under en turbulent periode i hans liv, hvor idealet om fri kjærlighet settes på dagsorden. Oppsetningen har et ekspresjonistisk og fargerikt visuelt språk, som understreker den absurde og fragmentariske handlingen i Munchs tekst. Munchs tekster er etterhvert blitt ganske kjent, men få kjenner Munch som dramatiker. Han har bare skrevet to stykker, og ingen av dem har blitt satt opp som full sceneproduksjon. Dette stykket holdt han av ulike grunner for seg selv. Det var nok litt vel forut for sin tid bl.a. Munch var ikke ukjent med flere av nyskapningene i dramatikken. Han hadde jobbet for Lügne Poe i Paris, han hadde nærkontakt med en rekke av tidens dramatikere.
Stykket har mange paralleller til » til Damaskus » av Strindberg som kom ut i samme tid. Den har og likheter med kong Ubu, og litterære verk som prosessen av Kafka.
Tekstens hovedperson, Sangeren, er en fattig kunstner som oppsøker Den fri kjærlighets by i søken etter uforpliktende kjærlighet og lykke. Her treffer han noen kvinner med penger, makt og frihet, blant annet Dollarprinsessen og Sportselskerinnen som forbarmer seg over den fattige kunstneren. Disse kvinnene er kanskje for frie – de vil eie ham. Sangeren blir syk og klarer ikke å elske (med) Dollarprinsessen, i tillegg vil han ikke gifte seg med henne. Dette fører til at han forfølges, ikke bare av kvinnene, men av hele byen, politi og rettsvesen. Sangeren fengsles og anklages for å ha forbrutt seg mot kvinnen og for diverse «gadeuorden». En disputt mellom dommerne og byens borgere, ender med en klar dom over den anklagede.
