Det lå no' i lufta
I hvert fall på papiret
Og håpet hadde fordufta
men ingen torte å si're
Og verden var så mørk
Og skjermen var så svart
Og alle kurver gikk opp
Og hvert tre var bart
Det banka mye i huet
Og jeg grein en del
På behørig avstand
Fra hver levande sjel
Jeg tenkte: “Er det over,
kom vi fram, til sist?”
Jeg var en innlandrover
En innadventist
så var det noen som ga meg
En elektronisk klem
Og på binære veiær
Følgte 'ri meg hjem
Det var da jeg skjønte
At vi skal komme forbi’re
Og at du ække aleine
Hvis jeg huskær å si’re
