Description

81. "Hengivenhet er den største rikdommen til et helhjertet menneske."
 
Et helhjertet menneske er en som med ærlighet og dedikasjon søker ikke-dualistisk kjærlighet. Men hvilken form for hengivenhet er den høyeste? Er det hengivenheten til en fjern og indirekte erfart guddom, hengivenheten til en levende og direkte erfart guddom, eller hengivenheten til en uhåndgripelig, men allestedsnærværende guddom, kjent som ikke adskilt fra ens eget selv?

De to første formene for hengivenhet er viktige steg på veien, men den høyeste hengivenheten er den som springer ut av urokkelig kunnskap om det guddommelige utover enhver form – selvet, den rene bevisstheten. Det er denne erkjennelsen som alene fører til frigjøring. Som det uttrykkes i Kaivalya Upanishad:

"Etter å ha oppdaget selvet som finnes i alle vesener, og i hvilke alle vesener har sin eksistens, når man den rene, opprinnelige bevisstheten – selvet hinsides det reflekterte selvet. Det finnes ingen annen vei."

Frigjøring er kun mulig gjennom innsikten i den absolutte virkeligheten. Ingen guddom i en spesifikk form, eller som manifesterer seg i mange former, kan være absolutt – for alle slike manifestasjoner kommer og går. Den ultimate virkeligheten er ren, grenseløs, egenskapsløs og universell bevissthet – satyam jñānam anantam brahman.

• Satyam er ren væren, ren eksistens.
• Jñānam er ren kunnskap – ikke den relative kunnskapen om fenomener som oppstår i den subtile kroppen, men selve bevisstheten og intelligensen som utgjør grunnlaget for hele det manifesterte universet. Det er den kunnskapen som er kilden til all kunnskap, den eneste virkelige eksistensen.
• Anantam er grenseløshet, fullkommenhet – den absolutte bevissthet er uendelig og evig.

Alt som eksisterer, har sin eksistens i denne bevisstheten. Den er allestedsnærværende, men selv begrepet "gjennomtrengende" er utilstrekkelig, for det antyder en dualitet som ikke finnes. Selvets evighet er ikke en uendelig varighet, men en tidløs tilstedeværelse. Det har alltid vært, er nå, og vil alltid være – hinsides tidens og rommets begrensninger.

Som det sies i Bhagavad Gita (15.17):

"Hinsides de foranderlige og uforanderlige selvene finnes den høyeste, rene og opprinnelige bevisstheten, som gjennomstrømmer og opprettholder de makrokosmiske kausale, subtile og materielle nivåene av eksistens. Det er den uforanderlige, sanne virkeligheten."

Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom