OSLO - Psykoanalysen har flere ganger blitt erklært død. Som psykologistudent oppleves det at lærebøkene og forelesningene de første årene er fulle av avvisninger av Freud og hans tanker. Samtidig er det flere ledende psykoanalytikere på universitet i Oslo, og mange av de mest sentrale psykologiske konseptene man bruker i dag er utviklet av psykoanalytikere, som John Bowlbys tilknytningsteori og Peter Fonagys mentalisering. Videre sitter Mark Solms i Sør-Afrika og kombinerer nevrovitenskap og psykoanalyse, og utvikler en fullstendig teori av bevissthet basert på psykoanalysen. Er psykoanalysen død, eller er den hyperrelevant for å forstå oss selv som mennesker og samfunn?
For å komme til bunns i disse spørsmålene har vi i PUG snakket med førsteamanuensis i psykologi og psykoanalytiker Erik Stänicke. I samtalen kom vi inn på forskjellen på moderne psykoanalyse og Freuds psykoanalyse, om det er noe poeng å gå dypere for å forstå og behandle mennesket, hvordan psykoanalysen forstår ødipuskomplekset i dag, hva som skiller psykoanalysen og Irvin Yaloms eksistensielle psykoterapi, om psykoanalysen er relevant for å forstå samfunnet vi lever i, og Eriks eget syn på psykoanalysen. Intervjuet er gjennomført av Bendik Sparre Hovet fra PuG i Oslo.
