Shows
NB:arrangementNorsk visehistorie: ViseverkstedetKari Slaatsveen var programleder da forskningsbibliotekar og ansvarlig for visearkivet på Nasjonalbiblioteket, Liv Kreken, holdt miniforedrag om hva som var typisk for den kollektive visekunsten og verkstedene på 70-tallet. Deretter fikk publikum være med og høre Tuva Syvertsen, Turab Awan-Wilkie og Synneva Gjelland ei vise sammen, live på Nasjonalbiblioteket.Opptaket er fra 24.september 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.2025-06-151h 51NB:arrangementSTRID: Live podkast om borgarkrigane i Noreg på 1130-1240Tysdag 25 mars var det premiere på ein ny podkast frå Nasjonalbiblioteket med historikar Ole-Albert Rønning Nordby og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.Strid – de norske borgerkrigene tek for seg maktkampane, intrigane og krigane som gjekk føre seg i Noreg i mellomalderen, då det å vere kongsson var den einaste billetten ein trong for å delta i kampen om trona. Premierekvelden bydde på historieforteljing frå scena, quiz og programleiarane kårar nokre favorittpersonar frå denne dramatiske tida. Strid kan høyrast på Nasjonalbiblioteket.no og i spelarane der du høyrer podkast. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for mo...2025-04-011h 04NB:arrangementNorrønt: Fra Heimskringla til HollywoodDet er et stort marked for engelske oversettelser av norrøne tekster. Hva er det med dette lille, døde språket som engasjerer så mange?Den amerikanske akademikeren, youtuberen og norrønentusiasten Jackson Crawford formidler norrøn kultur og norrønt språk til et internasjonalt publikum, med en helt særegen stil som har gjort han verdenskjent. Samtidig har han forelest i skandinaviske studier og norrønt på universitetet, og han har bidratt som ekspert i utviklingen av dataspill som «Assassin’s Creed» og Disney-filmen «Frost».På Nasjonalbiblioteket den 20. juni møtte Crawford Nasjonalbi...2024-12-011h 07
Gamle greierGamle greier live 28. november på Nasjonalbiblioteket!Ragnhild Tregagås ble i 1324 anklaget for å ha utført trolldom som hevn mot elskeren sin, mens samiske Anders Poulsen, måtte i 1661 måtte møte i retten for å ha utøvd et ånderitual. Mennesker som stikker seg ut eller handler utenfor normen, har ofte vært fryktet av makthavere. Det har ført til både livsfarlige beskyldninger og straffeforfølgelse. Gjennom historiske rettsdokumenter får vi innblikk i hvordan disse to kjempet mot overmakten for å redde livet. Med meg på scenen er journalist Martine Kaino og historiker ved Nasjonalbiblioteket Ole-Albert Rønning Nordby. Det er gratis. Hent...2024-11-0701 minNB:arrangementNasjonalbibliotekets lesesirkel: Gymnaslærer Pedersen av Dag SolstadCarl Martin Eggesbø har ikke lest en eneste bok av Dag Solstad, noe han stadig oftere tenker at han må få gjort noe med. For det er få forfattere som har hatt større innflytelse på norsk samfunns- og kulturliv enn den politiske radikale og prisvinnende forfatteren. Å ha lest bøkene hans er et spørsmål om dannelse.Det er tid for en ny runde med lesesirkel på Nasjonalbiblioteket, og endelig kan Carl Martin ta fatt på i hvert fall én av de mange titlene til den sylskarpe, og alltid kritiske, Solstad. Og det skal han gjøre sammen...2024-05-1954 minNB:arrangementForedrag ved Terje Tvedt om den idustrielle revolusjonHistorikeren, Terje Tvedt, foreleser på Nasjonalbiblioteket om verdens historie. Denne gangen presenterer han nye tolkninger om den industrielle revolusjon som rokker ved våre forestillinger om det mest avgjørende skiftet i verdens utvikling. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.2024-03-311h 13NB:arrangementSpelarar elskar mellomalderen: samtale om fantasi, fiksjon og dataspelKva spelversjonar av mellomalderen er mest korrekte, og kva er dei mest morosame og mest spennande? Dette diskuterte Nasjonalbiblioteket sin historikar Ole-Albert Rønning Nordby og gamer og rådgivar Christine Jentoft, saman med samtaleleiar Andreas Hedemann frå Nerdelandslaget. Spelarar får ikkje nok av sverdkamp, kongar og riddarar på hest. Spel som Skyrim, Pentiment og Kingdom Come: Deliverance er døme på internasjonale suksessar som hentar inspirasjon frå mellomalderen. I spela står gjerne kampen om dei store verdiane: det gode mot det vonde, det gamle mot det nye. Nokre av spela bygger opp under myten om mellomalderen...2024-03-2452 minNB:arrangementMiddelalderen på 90 minutterMange tenker kanskje på mellomalderen i Noreg som ei tid der alt var mørkt og brutalt, men det stemmer ikkje.Nasjonalbiblioteket sin historikar Ole-Albert Rønning Nordby gir oss eit krasjkurs i denne fascinerande delen av verdshistoria, som strekker seg frå om lag år 500 til 1500. Han tar oss med inn i ei lys, levande og hendingsrik tid der vi finn spirene til dagens moderne samfunn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.2024-02-161h 31NB:arrangementKnowledge Fired Across the Landscape, et essay av Martin Svedman A Blaze in the Northern Sky gjorde Darkthrone til et av de mest innflytelsesrike norske svartmetallbandene på 90-tallet. Albumet fra 1992 scorer høyt på kåringer av tidenes beste metallalbum med sine enkle riff og rå lydproduksjon. Poet Martin Svedman skrev dette essayet til arrangementet Albumlytting på Nasjonalbiblioteket, der publikum hørte det 42 minutter lange albumet i sin helhet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.2024-02-0414 minNB:arrangementStillelesning: Som et spill av lys, et essay av Priya BainsPriya Bains har skrevet essayet Som et spill av lys som en inngang til Ruth Maiers dagbok. Essayet er skrevet til Nasjonalbibliotekets arrangement-serie kalt «Stillelesning», der publikum inviteres til biblioteket dyp konsentrert lesning, helt fritt for skjerm. Alle de oppmøtte fikk utdelt essayet og 70 sider fra den utvalgte boka.«Stillelesning» er en arrangementsserie på Nasjonalbiblioteket. Et knippe av landets fremste forfattere skriver om utvalgte tekster som har en spesiell plass i deres liv eller som har etterlatt et betydelig avtrykk i norsk kulturhistorie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.2024-01-2817 minNB:arrangementStillelesning: Alberte kommer løpende, et essay av Ingeborg ArvolaIngeborg Arvola har skrevet essayet Alberte kommer løpende som en inngang til Cora Sandels roman Alberte og Jakob. Essayet er skrevet til Nasjonalbibliotekets første arrangement i en arrangement-serie kalt «Stillelesning», der publikum inviteres til biblioteket dyp konsentrert lesning, helt fritt for skjerm.«Stillelesning» er en arrangementsserie på Nasjonalbiblioteket. Et knippe av landets fremste forfattere skriver om utvalgte tekster som har en spesiell plass i deres liv eller som har etterlatt et betydelig avtrykk i norsk kulturhistorie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.2023-06-2529 minNB:arrangementSvartmetall og nasjonalromantisk raseri. Bokbad med Helge KaasinSvartmetallen er ikke så barnslig som den kan se ut til på overflaten, sier forfatter og filosof, Helge Kaasin. Norske svartmetallband har bruker norrøn mytologi, nasjonalromantisk kunst og dikting, og 1900-tallets store filosofer og blander det inn i sin musikk og poesi. Kaasin har skrevet boka "Snø og granskog - nasjonalromantisk raseri og ideologi i norsk svartmetall" for Nasjonalbiblioteket og i denne samtalen med arrangementansvarlig Ida Pallin Bostadløkken, forteller Helge Kaasin om hvor raseriet kommer fra og hvorfor han selv er dratt mot den okkulte musikken. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.2023-04-2049 minNB:arrangementNasjonalbibliotekets lesesirkel: Haiene av Jens BjørneboeBurde du ha lest flere av de store norske forfatterne? Ikke fortvil! Nasjonalbibliotekets lesesirkel er her for å hjelpe deg. Gro Dahle, Gunnhild Dahlberg, Amir Asgharnejad møtes på Nasjonalbiblioteket for å diskutere bøkene de har valgt. Første ut er boken Amir har valgt: Haiene av Jens Bjørneboe. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.2023-03-1738 min
NB:arrangementPå sporet av vikingene i østI 2017 fikk den anerkjente, norske bioarkeologen Cat Jarman overrakt arkeologisk materiale fra en massegrav funnet i Repton, England en gang på 70-tallet. Ved bruk av banebrytende rettsmedisinske teknikker og isotopanalyser skulle hun bevise at levningene i graven var fra tidlig vikingtid og av skandinavisk herkomst, men i den lå også en liten, oransje perle som fikk henne til å stille helt nye spørsmål. For hvordan hadde denne gjenstanden fra Midt-Østen havnet i en hedensk grav i England så tidlig som på 800-tallet? Oppdagelsen ble for Jarman starten på en spennende reise østover og bakover i tid. Gjenn...2022-05-2545 minNB:arrangementReisen til julestjernen – samtale med Hanne KroghFortellingen om Sonja, og om hennes reise for å finne julestjernen som sluknet og den onde greven som prøver å stoppe henne, har vært del av juletradisjonene i norske hjem i generasjoner. Teaterstykket Reisen til julestjernen hadde urpremiere på Nationaltheatret julen 1924, der det ble en stor suksess. Og da stykket kom på film for første gang i 1976, med et stjernespekket norsk skuespillerlag, ble filmen raskt en klassiker. For den unge Hanne Krogh ble rollen som Sonja et gjennombrudd: «Eventyret mitt begynte da jeg gikk gjennom de portene, slik Sonjas eventyr begynner da hun går gjennom porthvelvingen til slottet i...2021-12-2149 minNB:arrangementKonstruksjonen av Norden: ArbeidarrørslerVi peiker ofte på det organiserte arbeidslivet som ein grunnpilar i den såkalla nordiske modellen. Men i mellomkrigstida hadde Sverige og Noreg flest streikar og arbeidskonfliktar i Europa. Korleis heng dette saman? Var dei nordiske arbeidarrørslene annleis enn andre på 1900-talet, og er dei det i dag? Kva slags politisk kraft har arbeidarrørslene vore i dei nordiske landa, og kva verktøy har dei nytta seg av? Historikar og forfattar Åsa Linderborg og skribent og fagforeiningsmann Jonas Bals snakkar om historia til dei nordiske arbeidarrørslene. Samtalen blir leia av forfattar og journalist Linn Stalsberg.Ko...2021-10-2658 minNB:arrangementFortidens folkelesning - Pedro Carmona-Alvarez om Tor JonssonTor Jonsson var forfatter og journalist, lyriker, men også prosaist og dramatiker. Han ble født i Lom i 1916, hvor han vokste opp i fattige kår, og døde i Oslo i 1951, året etter at han flyttet dit. Lengselen etter kjærlighet og død går som en rød tråd gjennom forfatterskapet hans. Men hva annet finnes? Og hvordan kan man som forfatter og leser av i dag nærme seg Tor Jonssons litteratur? I sitt foredrag ser Pedro Carmona-Alvarez også nærmere på hvordan, og hvorfor, han underveis i lesningen støtter seg til Jonssons biogra...2021-10-1958 minNB:arrangementGjenhør: Olaug Nilssen leser Anne-Cath. Vestly«Mormor og dei åtte ungane. Kvifor appellerer denne familien med to store, åtte små og ein lastebil, til mine barn med ein familie på to store, tre små og ein el-bil?» Olaug Nilssen har lese Anne-Cath. Vestly med eit friskt og kritisk blikk. Kan vi verkeleg tru på lykka i familien med dei åtte ungane, så fattige som dei er? Finst det noko i desse bøkene som barna i dag kan kjenne seg igjen i? Under fana «Fortidas folkelesnad» inviterer Nasjonalbiblioteket til eit møte mellom ein lesar av i dag og eit forfattarskap av eldre årgang...2021-07-2755 minNB:arrangementGjenhør: Ole Robert Sunde leser Johan Borgen - Del 2I forbindelse med at Nasjonalbiblioteket lanserer neste bok i serien «Fortidens folkelesning» med Pedro Carmona-Alvarez som leser Tor Jonsson, gjenpubliserer vi de tidligere foredragene i serien gjennom sommeren. Under fanen «Fortidens folkelesning» inviterer Nasjonalbiblioteket til et møte mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årgang, som i sin tid var utbredt og toneangivende, men som ikke lenger leses like mye. Har bøkene fortsatt appell? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.2021-06-2939 minNB:arrangementGjenhør: Ole Robert Sunde leser Johan Borgen - Del 1«Det første kapitlets utlegging av den kristianiensiske overklassefamilien – og alle dens medlemmer som lar seg bli tatt ved nesen av Lillelord, utenom stuepiken Lilly som gjennomskuer ham – minner svakt om åpningen til det gamle greske eposet Iliaden». Ole Robert Sunde har lest Johan Borgen og skriver om å bli forført av skiftende sinnsstemninger. I forbindelse med at Nasjonalbiblioteket lanserer neste bok i serien «Fortidens folkelesning» med Pedro Carmona-Alvarez som leser Tor Jonsson, gjenpubliserer vi de tidligere foredragene i serien gjennom sommeren. Under fanen «Fortidens folkelesning» inviterer Nasjonalbiblioteket til et møte mellom en leser av i dag og et forfa...2021-06-291h 06NB:arrangementGjenhør: Vigdis Hjorth leser Herman WildenveyI forbindelse med at Nasjonalbiblioteket lanserer neste bok i serien «Fortidens folkelesning» med Pedro Carmona-Alvarez som leser Tor Jonsson, gjenpubliserer vi de tidligere foredragene i serien gjennom sommeren. Under fanen «Fortidens folkelesning» inviterer Nasjonalbiblioteket til et møte mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årgang, som i sin tid var utbredt og toneangivende, men som ikke lenger leses like mye. Har bøkene fortsatt appell? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.2021-06-2247 minNB:arrangementSommerserie fra NB:arrangementI sommer presenterer Nasjonalbiblioteket hver uke et gjenhør med de tidligere foredragene i «Fortidens folkelesning». Du kan høre Vigdis Hjorth om Herman Wildenvey, Ole Robert Sunde om Johan Borgen, Toril Moi om A. O. Vinje, Kjersti Annesdatter Skomsvold om Aksel Sandemose, Tore Renberg om Mikkjel Fønhus Olaug Nilssen om Anne-Cath. Vestly og Pedro Carmona-Alvarez om Tor Jonsson. Første gjenhør kommer allerede i morgen. Hør "Fortidens folkelesning"! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.2021-06-2100 min
Gamle greierSlaget på StortorvetDen 17. mai i 1829 samler en folkemengde seg på Stortorvet i Christiania for å feire grunnlovsdagen. På kvelden blir torvet fylt med frykt og panikk da kavalerister angriper folkemengden. Dagen etterpå er skandalen et faktum - og folket krevet et oppgjør.Medvirkende: Arthur Tennøe, seksjonsleder for bilder, trykk og konservering på Nasjonalbiblioteket. Ruth Hemstad, førsteamanuensis II i historie ved Universitetet i Oslo, historiker ved Nasjonalbiblioteket og ekspert på 1800-tallet i norsk og nordisk historie. Programskaper: Lars Hammeren Risberg. Musikken er komponert av Therese Aune. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more informati2021-05-0619 min
NB:arrangementI studio med TNT. Med Ronni Le Tekrø og Anne Lise FrøkedalBare to uker før albumet Tell no tales skulle sendes til trykkeri i 1987 var TNTs Ronni Le Tekrø og Morten «Diesel» Dahl på diskotek. Der hørte de en trommerytme som gjorde at de dro tilbake til Nidaros Studio i Trondheim, og kombinerte rytmen med et gitarriff de tidligere ikke hadde visst hva de skulle gjøre med. Innspillingen av låta «10.000 lovers (in one)» inkluderte så mange som sytti (70!) «overdubs» av kassegitar og en gitarsolo med baklengseffekter. Nå kommer Ronni Le Tekrø til Nasjonalbiblioteket for å snakke om låta som akkurat kom med på plata og ble en internasjonal kjempehi...2021-05-0452 min
NB:arrangementLevande brev: Kjære mor«Ikke før hadde jeg skrevet det foregående, og endog før jeg hadde fått tid til å postlegge det, så får jeg ditt elleville, redselsfulle dokument om hvor vårkåt du føler deg, i en alder av snart 80 år, og at du akter å komme til Oslo til syttende mai», slik innleier Agnar Mykle teksten «Brevet til moren». I brevarkiva hos Nasjonalbiblioteket og Arkivverket er det mangt eit menneske, både gamalt og ungt, som har skrive heim til mor. På både vondt og godt er og blir ho ei hamn å søke seg til i livets storm og stille. Ei å s...2021-03-2344 min
NB:arrangementKonstruksjonen av Norden: KalmarunionenI dag ønsker lederne for de nordiske landene at Norden skal bli verdens tettest integrerte region. Men allerede i 1397 ble Norge, Sverige og Danmark samlet under en monark, i en unionsavtale inngått i den svenske byen Kalmar. Hvilke lærdommer, inspirasjoner og advarsler kan man hente fra denne fredstiden i Nordens historie, og hvordan har Kalmarunionen blitt forstått av ettertiden? Dette er noen av spørsmålene som Tore Rem, leder av Universitet i Oslos forskningssatsing UiO:Norden stiller til professor i historie Hilde Sandvik i denne samtalen.Hvordan ble vi Norden? Hvor kommer ideen om Nor...2021-03-0218 min
NB:arrangementKonstruksjonen av Norden: ReformasjonenReformasjonen er et av de store vendepunktene i europeisk historie. Hvilke konsekvenser fikk den for Norden? Luther mente at tro var et anliggende mellom enkeltindividet og Gud, og samtidig at verdslig øvrighet var plassert der etter Guds vilje. I Norden fløt kirke og fyrstemakt sammen i sterke statskirker. Dermed fikk protestantismen store følger for både politikk og kultur. Spiller dette noen rolle for utviklingen av den nordiske modellen og de nordiske samfunnene slik vi kjenner dem i dag? Tore Rem er direktør for UiO:Norden og samtaler kort om reformasjonen med Nils Ivar Agøy, profes...2021-02-2318 min
NB:arrangementKonstruksjonen av Norden: Mellomalderen. Bergsveinn Birgisson og Carline TrompKva slags førestillingar fanst om Norden i Danmark, Sverige, Noreg og Island i mellomalderen? Korleis var naboskapen, og korleis såg omverda på oss? Islandske Bergsveinn Birgisson er doktor i norrøn filologi og forfattar av både historiske fagbøker og romanar frå vikingtida til 1700-talet, sist Reisen til livsvannet og Mannen fra middelalderen. Han møter filolog og kritikar Carline Tromp til samtale om Norden i mellomalderen. Korleis blei vi Norden? Kor kjem ideen om Norden frå, og kva utgjer eigentleg det nordiske? I ein serie arrangement gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglege forskingssatsinga UiO:Norden utforske ideen om det nordiske fellesskapet – ...2021-02-0252 min
NB:arrangementFilosofi: Fridom. Med Kaja Melsom, Wencke Mühleisen og Ida BerntsenAlle vil vere frie, men kva inneber det eigentleg? Er det fridom frå som er viktigast, eller fridom til, og er fridom det same for alle, eller er det avhengig av til dømes kjønn, klasse og etnisitet? «Friheten er at man hvert sekund må velge selv – at ingen i himmelen og på jorden kan hjelpe en med noe», skreiv Jens Bjørneboe i Frihetens øyeblikk frå 1966. I samband med Bjørneboe-jubileet inviterer Nasjonalbiblioteket ein filosof og ein forfattar til samtale om filosofiske problemstillingar som Jens Bjørneboe var oppteken av.Kaja Melsom er filosof og forfattar...2021-01-121h 06
NB:arrangementLevende brev: Jens Bjørneboe«Jeg har fått trang til å sende dig en liten rapport om mitt liv og levned. Jeg er nu igjen i Sveits […]». Slik innledes et av Jens Bjørneboes brev til Arnulf Øverland datert den 5. september 1958. Enten han befinner seg i eksil eller i Norge, skriver han ofte til litterære kolleger, og ikke bare er det liv og levnet som skildres, også forfatteren og den intellektuelle trer fram. I Bjørneboes korrespondanse tegner det seg også en usedvanlig dyktig brevskriver; elegant, inderlig og frihetselskende.Anne Krigsvoll, Bjørn Skagestad og Per Frisch levendegjør et lite knippe av...2021-01-0551 min
NB:arrangementI studio med Raga Rockers. Med Michael Krohn og Anne Lise FrøkedalÅret er 1982. Michael Krohn har gitt seg som trommis i punkrockbandet Kjøtt, og startet splitter nye Raga Rockers, der han selv er låtskriver og vokalist. Bandet har bare spilt en håndfull konserter da debutalbumet spilles inn i NY York Studio på Grünerløkka i Oslo. The Return Of The Raga Rockers blir den første utgivelsen til et band som stadig omtales som ett av «de fire store» i norsk rock.Nå kommer Michael Krohn til Nasjonalbiblioteket for å snakke om debutplata og veien videre derfra. Vi lytter til flersporopptak av låten «Drept Kjendis»...2020-12-0830 min
NB:arrangementFilosofi: SårbarheitDenne podkasten åpner med et klipp fra et intervju med Jens Bjørneboe fra 1976, der han skildrer et tidlig selvmordsforsøk. Om du trenger noen å snakke med, er det flere du kan ringe – blant annet Mental Helses døgnåpne hjelpetelefon på 116 123, eller på nettsiden sidetmedord.no.Kven er det som fell utanfor samfunnet? Som bukkar under for, eller ikkje blir fanga opp av systema, og lett blir offer for utnytting? Kvifor er nokon sterke og andre svake? Er vi fødd sånn eller blir vi sånn på grunn av omstenda? «(…) som alle ensomme, klamret han seg fas...2020-12-011h 06
NB:arrangementFilosofi: Vondskap.Kva er vondskap? Kor kjem det frå, og kva fortel vondskapen om mennesket? Er vondskap ein form for avvik, eller er det, stikk motsett, eit utrykk for kven vi djupast sett er? Kvifor eksisterar vondskap, og korleis skal vi forholde oss til det? «– Jeg ønsker å lære all verdens ondskap og smerte å kjenne, helt til bunns vil jeg kjenne den, så jeg siden kan leve i sannhet og ikke i løgn», skreiv Jens Bjørneboe i Stillheten frå 1973. I samband med Bjørneboe-jubileet inviterer Nasjonalbiblioteket ein filosof og ein forfattar til samtale om filosofiske problemstillingar Jens Bjørneboe var oppteken av...2020-11-241h 10
NB:arrangementOm å skrive verdenshistorie (i vår tid)Historien misbrukes, både av makthavere og av opposisjonelle. Fortiden må ordnes om den skal gi mening, men hvordan kan man fortolke, forstå og skrive om verdenshistorie uten å bli overmannet av vår egen tids fordommer og perspektiver? Ludvig Holberg var den første i Norge til å forsøke å sammenfatte hele verdens historie, og siden er det få som har forsøkt seg på et lignende prosjekt. Hvordan er det i det hele tatt mulig å skrive verdenshistorie, og kan slik historisk innsikt være frigjørende?Terje Tvedt holdt i 2019 seks foredrag mot historieløshet på Nasjonalbiblioteke...2020-11-171h 06
NB:arrangementSpanskesykjaFor litt over hundre år sida gikk verda inn i eit nytt tiår med spora etter katastrofen sterkt til stades: Spanskesykja mellom 1918 og 1920 har blitt løfta fram som ein av tidlegare tiders pandemier vi kan lære av, for å takle det som no står framfor oss. Men kva var spanskesykja, korleis ramma ho Noreg og verda? Kva var forventingane før ho slo ned? Fanst det tydlege klasseskilnader i kven som blei råka, og korleis så det norske helsevesenet ut på denne tida?Epidemiekspert Svenn-Erik Mamelund og professor i historie, Ole Georg Moseng, møter idéh...2020-10-2054 min
NB:arrangementUlovlig kjærlighetTjueni slag fra bøddelen, brennmerking og forvisning var dommen sagdrengen Aron Åsulsen ble dømt til i 1693, for sin usømmelige omgang med andre menn. Straffen anses som mild etter datidens lover, som tilsa dødsstraff for det loven omtalte som sodomi. Om det var fortielse eller mangel på bevis som førte til den «milde» straffen, vet man ikke, men det er grunn til å tro at straffesaker knyttet til homofili ofte har blitt dysset ned gjennom historien. Homoseksuelle handlinger var forbudt ved norsk lov helt tilbake til 1100-tallet, og ble først endret ved opphevelsen av straffelovens paragraf 21...2020-09-281h 00
NB:arrangementKvinnelige forbrytere i strafferettshistorienDen såkalte englemakersaken slo ned som en bombe i Kristiania i 1900, da seks kvinner ble tiltalt for å ha drept mer enn tjue småbarn som var i deres pleie. Fattiglovene fra 1845 gjorde at foreldreløse barn ble «bortakkordert» etter regelrette anbudsrunder. Drapene ble ansett som vinningskriminalitet, men kvinnene ble også sett på som omsorgsforbrytere. Med utgangspunkt i englemakersaken og andre norske straffesaker, diskuterer forfatter Aina Basso, kriminolog May-Len Skilbrei og advokat Frode Sulland kvinnelige forbrytere gjennom historien. Hva slags forbrytelser dømmes kvinner for, hvordan har blikket på kvinnen som forbryter endret seg, og hvorfor er det egentlig så få kvin...2020-06-0957 minNB:arrangementFalske tilståelserI straffesaker blir tilståelsen ofte kalt «bevisets dronning», men hvor sikre kan vi være på at den faktisk stemmer? Hva er det som får folk til å tilstå forbrytelser de ikke er skyldige i?Det mangler ikke på kontroversielle tilståelser i norsk strafferettshistorie, og forfatter Simen Sætre, avhørsekspert Asbjørn Rachlew og advokat Cathrine Grøndahl diskuterer hva som kjennetegner falske tilståelser, og hvilken rolle de historisk sett har spilt i rettssalen og samfunnet. Samtalen ledes av Frode Helmich Pedersen.Nasjonalbiblioteket og prosjektet «Strafferettens fortellinger» ved Universitetet i Bergen arrangerer i 2020...2020-06-0357 min
NB:arrangementUtedoens kulturhistorie.Hør folklorist og forfatter Thor Gotaas fortelle om den norske utedoens kulturhistorie. Når begynte man å bygge utedoer? Fantes det regionale forskjeller i oppføringen, og hvorfor varierte størrelsen på hullet? Kanskje får man også vite hva som ble brukt til tørk før dorullen gjorde sitt inntog? Gotaas ga i 2019 ut boken Norske utedoer (Gyldendal).Dette foredraget er spilt inn fra foredragsholders datamaskin hjemmefra, som del av en ekstraordinær digital foredragsrekke Nasjonalbiblioteket presenterte i mars 2020 etter at korona-krisen førte til stengte dører for landets biblioteker.Foto: Ole Mag...2020-05-0626 min
NB:arrangementBraaten, dei castbergske barnelovene og tusen år med urettviseI 1911 skreiv Oskar Braaten skodespelet Ungen om den triste lagnaden til arbeidarkvinner i Oslo som fekk barn utanfor ekteskap. Straffeforfølging og sosial utstøyting av slike kvinner gjorde barnedrap –mødre som drap sitt eige spedbarn rett etter fødselen – til den største drapskategorien i Norge frå 1600- til 1900-talet. I 1925 skreiv Braaten Den store barnedåpen, som handlar om den sametematikken, men som er ein komedie. Mellom dei to stykka kom dei castbergske barnelovene av 1915, som likestilte barn født innanfor og utanfor ekteskap. Lovene var dei fyrste i sitt slag i verda, ogins...2020-04-2847 min
NB:arrangementBiografi om en lystløgner.I flere av Axel Jensens bøker er det tett mellom fiksjon og virkelighet. Jensen opplevde virkeligheten som foranderlig. Den kunne alltid forbedres litt, og han pyntet på historiene, gang på gang. Skal biografen forkaste disse historiene? Det er de for gode til – og de kan alltids presenteres sammen med en kjerne av sannhet, der denne lar seg grave fram.Torgrim Eggen er en av våre mest profilerte forfattere, og han har utgitt både sakprosa og romaner. I høst er han aktuell med biografien Axel.Arrangert av Norsk biografisk selskap i samarbei...2020-04-0730 min
NB:arrangementLitteratur og offentlighet. Foredrag ved Linn Ullmann«En Sommeraften efter Skoletid sad jeg ved Vinduet»Hvordan klare seg? I et personlig, litterært og undersøkende foredrag ser Linn Ullmann nærmere på størrelser som usikkerhet, uro, kunst og forbløffelse. Om offentligheten er skråsikker og oppmerksomheten under angrep, hvor nødvendig er det ikke da med steder som rommer det motsatte?Linn Ullmann er en markant stemme i skandinavisk samtidslitteratur, og er en av våre store internasjonale forfattere med en rekke prisvinnende og kritikerroste romaner bak seg. I dette foredraget reflekterer hun med en feministisk vri over litter...2020-03-2454 min
NB:arrangementLevande brev: KampOm livet er ein kamp, har også brevpapiret vore ein del av slagmarka. Anten det er snakk om kvinnekamp, identitetskamp, arbeidarkamp, kunstnaren som kjempa for brød på bordet, eller forbrytaren som slåst for fridom, så finst spora i det som ein gong var konvolutterte meldingar. Brevsamlingane til Arkivverket og Nasjonalbiblioteket gir oss innblikk i mange ulike stridstema.Gisken Armand, Bjørn Skagestad og Petter Winther levandegjer brev om ulike former for kamp. Programleiar Kari Slaatsveen losar oss gjennom kvelden.Under fana «Levande brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesing av brev frå den norske ku...2020-03-0358 min
NB:arrangementFortidas folkelesnad. Olaug Nilssen om Anne-Cath. Vestly«Mormor og dei åtte ungane. Kvifor appellerer denne familien med to store, åtte små og ein lastebil, til mine barn med ein familie på to store, tre små og ein el-bil?» Olaug Nilssen har lese Anne-Cath. Vestly med eit friskt og kritisk blikk. Kan vi verkeleg tru på lykka i familien med dei åtte ungane, så fattige som dei er? Finst det noko i desse bøkene som barna i dag kan kjenne seg igjen i?Under fana «Fortidas folkelesnad» inviterer Nasjonalbiblioteket til eit møte mellom ein lesar av i dag og eit forfattarskap av eldre årgang...2020-02-2555 min
NB:arrangementArkivert: Camilla Collett i koleraens tid«Jeg kom til Byen i den værste Choleratid. Byen var som utdødd, i enhver Familie den ængsteligste Stemning.»Sommeren og høsten 1853 herjet koleraen Christiania. Nær 1600 av byens 40.000 innbyggere døde. Camilla Collett, som også hadde opplevd epidemiens nådeløshet i København, flyttet hjem til en by der dødslister og notiser om hvor man kunne få hjelp prydet avisforsidene.Nasjonalbiblioteket ga i fjor høst ut Colletts brev fra perioden 1852-1863, en skjellsettende tid i hennes liv i tiden etter at hun ble enke, der hun skildrer stemningen i byen under ko...2020-02-1853 min
NB:arrangementHendelsen: Den kritiske faseI 1970 var det 75 pakistanske statsborgere i Norge. Et lite år etterpå var tallet blitt tusen. Utviklingen sommeren 1971 ble omtalt som en «pakistanerbølge» i rikspressen, og historier florerte om busser fulle av unge menn som kom kjørende hele veien til Oslo fra Karachi. Men hva skjedde egentlig da Norge fikk sin første virkelige smak av ikke-vestlig innvandring? Hvem var det som kom, hvorfor kom de, og hvordan ble de tatt imot i sin «kritiske fase»? Hva har disse menneskene betydd for det norske samfunnet, og hvordan ble de selv påvirket av det?Journalist Atta Ansar...2020-02-1151 min
NB:arrangementHendelsen: Kielland-ulykkenDen 27. mars 1980 veltet boligplattformen Alexander L. Kielland. 123 oljearbeidere mistet livet. Så begynte kampen om sannheten, og om hvilke konsekvenser ulykken skulle få for norsk oljeutvinning. Professor Marie Smith-Solbakken, journalist Tommas T. Skretting og pårørende og mangeårig leder for støttefondet Kiellandgruppen, Kian Reme, samtaler med nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre om hendelsen som virket så sterkt at den trakk Nordsjøen inn på det norske fastlandet. Under vignetten «Hendelsen» går Nasjonalbiblioteket inn i viktige begivenheter i norgeshistorien. Hva slags ringvirkninger skapte de, og hvorfor fortsetter noen hendelser å virke langt utover sin tid? Hosted on Acast. See acast.com/pri...2020-01-0758 min
NB:arrangementDen beste gåva. Høgtlesing med Loe, Stålsett og UllmannDet finst vel ikkje ei betre gåve enn når nokon med omsut har vald ei god bok å lese høgt frå for deg. I høve 500 års-jubileet til den norske boka, manar Nasjonalbiblioteket forfattarar og godtfolk til å dele eit stykke dei har stor kjærleik til, med eit lyttande publikum. Denne dagen kjem Linn Ullmann, Erlend Loe og Gunnar Stålsett for å lese og fortelje om boka dei har vald seg ut, saman med prosjektleiar for Bokåret 2019 Liv Gulbrandsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.2019-12-241h 00
NB:arrangementLiterary mobilities: materiality of the text, translations and readerships. Roger ChartierForskningsprosjektet "Literary Citizens of the World. Tracing the Transnational Crossroads of Books in Early Modern Norway" (LitCit) arrangerer den internasjonale bokhistoriske konferansen Literary Citizenship, som inngår i Nasjonalbibliotekets 500-årsjubileum for de første bøkene trykt for Norge. En rekke bokhistoriske forskere fra ulike land gjester Nasjonalbiblioteket. Dette foredraget holdes av Roger Chartier professor i tidligmoderne europeisk historie og kultur, École des Hautes Études en Sciences Sociales og Collège de France, Paris og Universitetet i Pennsylvania. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.2019-10-2959 min
NB:arrangementArkivert: Breviarium Nidrosiense og Missale NidrosienseFor 500 år sidan, i 1519 – berre nokre få tiår etter at Gutenberg fann opp boktrykkarkunsten – tok erkebiskop Erik Valkendorf initiativ til det som blir rekna som dei to første norske trykte bøkene. I over hundre år har desse bokskattane lege bevarte djupt under bakken på Nasjonalbiblioteket, før dei har vore på Noregs-turné og no blir løfta fram på heidersplass i utstillinga «Lause typar og stramme bind. Norske, trykte bøker i 500 år». Men kva står eigentleg i desse bøkene? Kven las i dei, og korleis ser dei ut? Kva er historia deira? Bente Lavold og Espen Karlsen er fo...2019-10-0855 min
NB:arrangementKva skal vi med historie. Erling SandmoKva fortel fortida oss om kven vi er i dag? Menneskja handlar og lever i fellesskap og samfunn som mellom anna byggjer sin identitet på korleis vi tolkar og skriv historia. Kva funksjon har historia hatt i samfunnet før oss, og kva funksjon har ho i dag? Historieprofessor og forskar II ved Nasjonalbiblioteket, Erling Sandmo, tok i boka Tid for historie (2015) for seg historia si eiga historie. No ser han nærare på kvifor det er så viktig å forstå fortida, og korleis historie verkar i eit samfunn. Arrangementet er ein del av serien «Historisk» Hosted on Acast. See acast.com...2019-08-0652 min
NB:arrangementFortidens stemmer. Mestad, Goody, Eidsvold & Jacobsen. Del 2«I postombærernes vesker reiste brevene langt. Avstandene var ubegrensede, og brevene kom til å bli den viktigste kilden til folks kunnskap om hvordan det var andre steder», skriver historiker Erling Sandmo i forordet til første bind i bokserien "Fortidens stemmer". Idéhistoriker Siv Frøydis Berg ved Nasjonalbiblioteket har skrevet innledende tekster til hvert enkelt brev, og nå møter de nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre til samtale om tiden og historiene – og om brevets rolle som samfunnets bindevev. Anne Marit Jacobsen, Henrik Mestad, Laila Goody og Eindride Eidsvold leser brev fra boken. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for...2019-07-0935 min
NB:arrangementFortidens stemmer. Mestad, Goody, Eidsvold & Jacobsen. Del 1«I postombærernes vesker reiste brevene langt. Avstandene var ubegrensede, og brevene kom til å bli den viktigste kilden til folks kunnskap om hvordan det var andre steder», skriver historiker Erling Sandmo i forordet til første bind i bokserien "Fortidens stemmer". Idéhistoriker Siv Frøydis Berg ved Nasjonalbiblioteket har skrevet innledende tekster til hvert enkelt brev, og nå møter de nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre til samtale om tiden og historiene – og om brevets rolle som samfunnets bindevev. Anne Marit Jacobsen, Henrik Mestad, Laila Goody og Eindride Eidsvold leser brev fra boken. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for...2019-07-0236 min
NB:arrangementSlik jeg husker det. Kim Friele og Ida Berntsen«Var jeg når alt kom til alt likevel av det slaget som evnet å se sannheter?» I Troll skal temmes (1990) skriver Kim Friele om da hun høsten 1963 mønstret på totusentonneren «Alecto» med kurs mot Latin-Amerika. Et verdenshav, en verdensdel – et helt nytt verdensbilde – åpnet seg. Tre uker tidligere hadde hun tatt første steg inn i enda en ny verden, fra en regnvåt benk ved Holmenkollbanen. En som lå nærmere hjemme, men som kunne virke like langt unna. En politisk bevissthet vokste fram i møtet med sosial urettferdighet og makttyranni på andre siden av verden. På samme tid åpnet d...2019-06-1152 min
NB:arrangement«Ja, vi elsker»! Skillingsvisene som bindeleddSkillingstrykkene var lenge vårt eneste virkelige massemedium. På 1800-tallet ble de også kalt gateviser eller kjøkkenpikeviser, og trykkene ble av mange regnet som annenrangs. Men anerkjente kunstnere, blant annet Wergeland, benyttet seg av sjangeren og bidro til at ulike samfunnslag fikk eierskap til skillingsvisene. Flere sangskatter, blant annet Bjørnsons Norsk Fædrelandssang («Ja, vi elsker»), finnes som skillingstrykk i våre samlinger. Leder ved Ibsenmuseet Erik Edvardsen og musikkhistoriker ved Nasjonalbiblioteket Anne Jorunn Kydland møtes til samtale om hvordan skillingsvisene var bindeledd mellom samfunnslagene. Musikalske innslag ved Lydia Hoen Tjore, sopran ved Den Norske Opera. Samtalen ledes av K...2019-06-0457 min
NB:arrangementDialektferda til Oslo. Håvard Rem, Karine Stjernholm, Don Martin og Lars Lillo-StenbergEr målføra så svekte som språkforskinga meiner, og er dei samstundes så styrkte som bruken i songtekstar og sosiale medium kan tyde på? I den uvanlege språkhistoria til Noreg har dialektane spelt ei særs viktig rolle, frå 1600-talet til i dag, heile tida med songtekstar som eit viktig uttrykks- og lagringsmedium. Håvard Rem drøftar Oslo-dialekter og dagens songtekstar i samtale med språkforskar Karine Stjernholm og artistane Don Martin (Martin Ahzami Raknerud) frå austkanten og Lars Lillo-Stenberg frå vestkanten. Arrangementet er ein del av serien «Dialektferda», eit samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og Dag og Tid. Ferda går i...2019-05-2852 min
NB:arrangementSlik jeg husker det. Kåre Willoch og Ida BerntsenNasjonalbiblioteket inviterer i tiden framover forfattere av memoarbøker, fra ulike deler av den norske offentligheten, til å fortelle om viktige hendelser fra sitt eget liv – slik de husker dem. Hendelser der de sto i begivenhetenes sentrum, eller som spilte seg ut på sidelinjen. Fortellinger som skriver seg inn i en tid, og inn i historien om oss. Som 20-åring reiste Kåre Willoch med Tysklandsbrigaden til Hamburg og Kassel, en reise som ga ham innblikk i verdenskrigens rystelser. Onsdag 24. april forteller han om denne erfaringen og hva vi kan lære av dette i dag. En reise er også sentral i...2019-05-2156 min
NB:arrangementEi natt med Venus, eit liv med Merkur. Støkken Dahl om syfilisPå 1800-talet blei syfilis stadig vanlegare, og før penicillin var dette ein sjukdom mange døydde av. Lenge var det i staden kvikksølv, eller «mercury», som var den føretrekte medisinen, noko som ofte må ha gjort vondt verre for pasientane. Prostituerte og folk frå lågare sosiale lag blei oftast ramma, og historia om syfilis er i så måte også ei forteljing om fattigdom og tragiske menneskeskjebnar. Lege og forfattar av boka Gleden med skjeden, Ellen Støkken Dahl, skriv om syfilis i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår...2019-05-0748 min
NB:arrangementCharleston i Grukkedalen. BoklanseringAllerede i siste halvdel av 1800-tallet opptrådte svarte amerikanere på norske scener – blant annet som sangere, dansere, musikere og «blackface»-komikere. De nye taktene ble møtt med både fascinasjon og forakt, lovord og latterliggjøring. I boken Charleston i Grukkedalen, som Nasjonalbiblioteket gir ut i vinter, har musikkviter Erlend Hegdal samlet fotografier, anmeldelser og illustrasjoner fra epoken. Boken trekker frem et delvis glemt kapittel i norsk kulturhistorie og er en fortelling om både rasisme og frigjøring, mediehistorie og musikkglede. Også medieforsker og forfatter Elisabeth Eide har skrevet om «fremmede» i norsk mediehistorie, og hun møter Hegdal og m...2019-04-301h 09
NB:arrangementDen norske sjukdommen. Anne Kveim Lie om radesjukenRadesjuken er ein ukjend sjukdom for dei fleste i dag, men på 1700-talet var den Noreg sitt største helseproblem. Sjukdomen var ikkje kjend frå andre stader og fekk difor tilnamnet «den norske». Radesjuken sine herjingar gjorde at det blei oppretta 16 sjukehus rundt om i landet, og desse danna grunnlaget for det moderne sjukehusvesenet. På 1800-talet var radesjuken på retrett, men eitt spørsmål står likevel att: Kva var eigentleg radesjuken? Anne Kveim Lie er utdanna lege og idéhistorikar og fyrsteamanuensis i medisinsk historie. Ho skriv om radesjuke i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk med...2019-04-2337 min
NB:arrangementRoboter, spøkelser og barndom. Philip og Eirik NewthBøkene om roboten Matilda har underholdt barn i nærmere 40 år. Matildas «far», Philip Newth, har nå gitt arkivet sitt til Nasjonalbiblioteket, og med utgangspunkt i dette vil han snakke om forfatterskapet sitt. Newth blir også intervjuet av Eirik Newth – sønn, astrofysiker og forfatter. For første gang deler han scenen med sin far! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.2019-04-1650 min
NB:arrangementFrå mystikk til mekanikk. Zahid om hjartemedisinen si historieOpp gjennom historia har hjartet blitt sett på som eit mystisk organ, som styrer tankar og kjensler. Gradvis fekk vi meir kunnskap om hjartet sin funksjon, og i dette oppdagingsarbeidet var ikkje norske legar bakpå. Faktisk er det mykje som tyder på at Vesten sin fyrste hjarteoperasjon blei gjennomført av den norske kirurgen Axel Hermansen Cappelen på Rikshospitalet i Kristiania i 1895. Wasim Zahid er lege og spesialist i indremedisin og kardiologi, så vel som skribent, føredragshaldar og forfattar. Han har skrive om hjartemedisinen si historie i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjona...2019-04-0243 min
NB:arrangementBegynnelser. Sigrid Undsets ukjente skjønnlitterære forsøk. Del 2Foredrag i anledning lanseringen av digital utgave av fire skjønnlitterære fragmenter av Sigrid Undset. Nobelprisvinneren Sigrid Undset etterlot seg fire korte påbegynte tekster, begynnelser til noe skjønnlitterært som hun etter noen sider har forkastet. Alle foregår i hennes samtids Kristiania. Fragmentene er udaterte, men må være skrevet i en tidlig fase av forfatterskapet (ca. 1908–1912). De ligger i Undsets arkiv i Nasjonalbiblioteket og utgis for første gang i bibliotekets digitale serie «NB kilder». På dette seminaret presenterer Tone Modalsli og Liv Bliksrud utgivelsen og setter Undsets fragmenter inn i en større sammenheng. https://www.bok...2019-03-2639 min
NB:arrangementBegynnelser. Sigrid Undsets ukjente skjønnlitterære forsøk. Del 1Foredrag i anledning lanseringen av digital utgave av fire skjønnlitterære fragmenter av Sigrid Undset. Nobelprisvinneren Sigrid Undset etterlot seg fire korte påbegynte tekster, begynnelser til noe skjønnlitterært som hun etter noen sider har forkastet. Alle foregår i hennes samtids Kristiania. Fragmentene er udaterte, men må være skrevet i en tidlig fase av forfatterskapet (ca. 1908–1912). De ligger i Undsets arkiv i Nasjonalbiblioteket og utgis for første gang i bibliotekets digitale serie «NB kilder». På dette seminaret presenterer Tone Modalsli og Liv Bliksrud utgivelsen og setter Undsets fragmenter inn i en større sammenheng. https://www.bok...2019-03-1930 min
NB:arrangementLevende brev. Kriser og katastroferUtroskap, slåsskamp, dødsfall og smaken av krigsrasjonert kattekjøtt. Nasjonalbibliotekets brevsamling gir mange innblikk i livets skyggesider: forfattere og kunstnere som i mørke øyeblikk har delt sorger, spredt trusler og varslet katastrofer. Gisken Armand, Mads Ousdal, Øystein Røger, Nader Khademi, Henrik Rafaelsen og Anne Krigsvoll levendegjør brev om sorg, sinne, krig og kriser fra blant andre Edvard Munch, Lise Lindbæk, Jens Bjørneboe og Sigrid Undset. Programleder Kari Slaatsveen leder oss gjennom kvelden. I programserien «Levende brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesninger av brev fra den norske kulturhistorien. Først tok vi kjærligheten, denne gangen er det...2019-03-1148 min
NB:arrangementLevende brev. Kjærlighet fra arkivet. Del 2«Min vilde skogfugl!» «Min Sølvmorsperle!» «Arme djævel!» Kjærligheten kan være voldsom og lykkelig, rasende og desperat. Og den finnes i mangfold i Nasjonalbibliotekets store brevsamling. Åse Kleveland leder oss gjennom kvelden med fortellingene bak de aller sterkeste kjærlighetsbrevene fra arkivet. Anne Marit Jacobsen, Mattis Hermann Nyquist, Gisken Armand, Iselin Shumba, Espen Klouman Høiner, Andrine Sæther, Bjørn Floberg, Anders Baasmo Christiansen og Mads Ousdal leser brev fra elskere og ektefeller, og Ingrid Olava spiller. Arrangementet er en del av programserien «Levende brev». I årene som kommer inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesninger av brev fra forfattere, kunstn...2019-03-0546 min
NB:arrangementLevende brev. Kjærlighet fra arkivet. Del 1«Min vilde skogfugl!» «Min Sølvmorsperle!» «Arme djævel!» Kjærligheten kan være voldsom og lykkelig, rasende og desperat. Og den finnes i mangfold i Nasjonalbibliotekets store brevsamling. Åse Kleveland leder oss gjennom kvelden med fortellingene bak de aller sterkeste kjærlighetsbrevene fra arkivet. Anne Marit Jacobsen, Mattis Hermann Nyquist, Gisken Armand, Iselin Shumba, Espen Klouman Høiner, Andrine Sæther, Bjørn Floberg, Anders Baasmo Christiansen og Mads Ousdal leser brev fra elskere og ektefeller, og Ingrid Olava spiller. Arrangementet er en del av programserien «Levende brev». I årene som kommer inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesninger av brev fra forfattere, kunstn...2019-02-2649 min
NB:arrangementSoft dystopi. Petter Mejlænder og Torgrim Eggen om Pushwagner og Axel JensenNasjonalbiblioteket mottok i høst forfatteren Axel Jensens arkiv. Med bøkene Epp (1965), Lul (1992) og Og resten står skrivd i stjernene (1995) skrev han seg inn i norsk science fiction-historie. Hariton Pushwagner traff Jensen i 1968, og de innledet et intenst, om enn kortvarig samarbeid som resulterte i flere uferdige manus. Møtet viste seg senere å ha satt spor i begges kunstnerskap, kanskje tydeligst eksemplifisert i Pushwagners Soft City. Var det mangelen på fremtidstro og det dystopiske som førte dem sammen? Og hva er egentlig forholdet mellom Soft City og Jensens dystopiske by, Oblidor? Petter Mejlænder er formann i Axel Jen...2019-01-291h 03
NB:arrangementEt grønnøyd monster. Buvik, Hjorth, Gulliksen og Drangsholt om sjalusi som litterært motivSjalusien synes like gammel og like aktuell som kjærligheten selv, men hvordan skrive frem sjalusi? Hvilke føringer legger det på teksten? Og må det å skrive om sjalusi nødvendigvis også innebære å skrive om kjærlighet? Forfatterne Vigdis Hjorth og Geir Gulliksen har begge befattet seg med sjalusi som motiv i sine forfatterskap, og det samme kan sies om litteraturprofessor Per Buvik, som i 2016 ga ut boka Sjalusi uten grenser. Litterære dybdeboringer fra Evripides til Vigdis Hjorth. I kveld møtes disse tre til samtale om sjalusien som litterært motiv, ledet av forfatter og litteraturforsker Janne S. Drangsholt...2018-11-2358 min
NB:arrangementLova for landet. Om Magnus Lagabøtes landslov. Del 3Som eitt av dei fyrste kongerika i Europa blei Noreg samla under ei lov mellom 1274 og 1276. I nesten fire hundre år var Magnus Lagabøtes landslov med på å forme befolkninga sitt liv. Korfor fekk Noreg landslov før nesten alle andre? Kva bygde ho på? Korleis virka ho i samfunnet i tida ho blei skrive? Og kva spor kan ein finne av ho i dagens lovgjeving? I august kom Codex Hardenbergianus til Noreg etter 500 år i Danmark. Dette er den viktigaste og vakraste av alle kjende utgåver av landslova, og det er ei stor hending at ho no er blitt ti...2018-11-1650 min
NB:arrangementLova for landet. Om Magnus Lagabøtes landslov. Del 2Som eitt av dei fyrste kongerika i Europa blei Noreg samla under ei lov mellom 1274 og 1276. I nesten fire hundre år var Magnus Lagabøtes landslov med på å forme befolkninga sitt liv. Korfor fekk Noreg landslov før nesten alle andre? Kva bygde ho på? Korleis virka ho i samfunnet i tida ho blei skrive? Og kva spor kan ein finne av ho i dagens lovgjeving? I august kom Codex Hardenbergianus til Noreg etter 500 år i Danmark. Dette er den viktigaste og vakraste av alle kjende utgåver av landslova, og det er ei stor hending at ho no er blitt ti...2018-11-0939 min
NB:arrangementLova for landet. Om Magnus Lagabøtes landslov. Del 1Som eitt av dei fyrste kongerika i Europa blei Noreg samla under ei lov mellom 1274 og 1276. I nesten fire hundre år var Magnus Lagabøtes landslov med på å forme befolkninga sitt liv. Korfor fekk Noreg landslov før nesten alle andre? Kva bygde ho på? Korleis virka ho i samfunnet i tida ho blei skrive? Og kva spor kan ein finne av ho i dagens lovgjeving? I august kom Codex Hardenbergianus til Noreg etter 500 år i Danmark. Dette er den viktigaste og vakraste av alle kjende utgåver av landslova, og det er ei stor hending at ho no er blitt ti...2018-11-0136 min
NB:arrangementIdentitetens kriser. Julia Kristeva og Finn SkårderudEr man som individ allerede skapt, eller er det en kontinuerlig skapelse som pågår? Er det en tilstand eller en prosess? Med teknologiske nyvinninger, transhumanisme og måten den nye teknologien kobler oss sammen på, har mennesket begynt å endre adferd. Når Julia Kristeva da setter individet og individualitet i sentrum, reiser det seg en rekke spørsmål: Er individet politisk? Hvilken rolle spiller idealene i konstruksjonen av identitet? Er frihet en grenseoverskridende eller en skapende praksis? Julia Kristeva møter Finn Skårderud til samtale om forståelsen av identitet, om viktigheten av det singulære og hva det v...2018-10-291h 07
NB:arrangementTvisynt og framsynt. Vesaas, Grepstad og HaugenNasjonsbyggjar og folkeopplysar. Moderne bladfyk og folkekjær poet. Profet for målsaka, og martyr i same rørsle. Alvorstung, og på same tid ein skøyar. Han kunne «graata med det eine Augat og læ med det andre.» Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870) har sett tydelege spor etter seg både i eiga samtid og i det Noreg vi kjenner 200 år seinare. Biografien A.O. Vinje. Ein tankens hærmann av Olav Vesaas kjem i høve Vinje-jubileet i ny utgåve, og direktør i Nynorsk kultursentrum Ottar Grepstad har samla ein bibliografi over alle Vinjes skrifter. No møter dei Trond H...2018-05-1557 min
NB:arrangementSkuld: Norges første bøllekurs. Foredrag ved Marta BreenArrangement 2.3.2018 «Dersom det var mulig å reise i tid, er jeg ikke i tvil om hvilken gjeng jeg helst ville ha tilhørt: kvinneforeningen Skuld.» skriver journalist og forfatter Marta Breen i boka «Kvinnekamp. Foreningen Skuld: Norges første bøllekurs» om den tidlige kvinnekampen i Norge som Nasjonalbiblioteket gir ut i vår. Skuld ble dannet av seks kvinner i 1883, og 140 år senere er det lett å le av holdningene de møtte: Flere professorer mente at akademiske studier ville skade kvinnens hjerne. Skuld kjempet for at kvinner skulle få utdanne seg, rett til å stemme og delta i offentlige debatter. Kampen deres ble kron...2018-03-2249 min
NB:arrangementÅ skrive seg fri. Litterær kvinnekamp og lyden av 70-talletArrangement 1.3.2018 Abort, homofili, kjærleik, familieliv, arbeidsvilkår og patriarkat var tema som blei diskuterte i den norske litteraturen på 1970-talet. Det same tiåret fekk òg feministiske tenkarar som Simone de Beauvoir, Aleksandra Kollontaj og Suzanne Brøgger det store gjennomslaget sitt i Noreg. I utstillinga «Kvinnekamp» løfter Nasjonalbiblioteket mellom anna fram litteratur frå 1970-talet med ein kvinnepolitisk bodskap. Blant forfattarane er Tove Nilsen, Liv Køltzow, Gerd Brantenberg og Kari Bøge, som no møter litteraturvitar og kritikar Kaja Schjerven Mollerin til ei samtale om kvinnekampen i litteraturen. ARRANGEMENTET ER DEL AV PROGRAMMET «KVINNEKAMP» Hosted on Acast. See a...2018-03-2257 min
NB:arrangementDobbelttak med fraspark. Gudmund Skjeldal, Thor Gotaas og Cathrine SandnesFolk i Norden har gått med ski på beina heilt sidan forhistorisk tid. Ski og snø har forma kulturen og førestillinga om oss nordmenn: frå birkebeinarar og polarheltar til olympiske gullmedaljar og smørebussar. Gudmund Skjeldal og Thor Gotaas møter Cathrine Sandnes til samtale om langrennets historie, i det fyrste arrangementet om norsk vintersporthistorie på Nasjonalbiblioteket i haust. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.2018-02-201h 01
NB:arrangementHvordan var Ibsen mulig? Tore Rem, Narve Fulsås og Ane FarsethåsNorge sto ikke på verdenslitteraturens kart da Henrik Ibsen debuterte i 1850. Men på bare noen få tiår, var verden blitt Ibsens scene. Siden har han ikke vært til å komme utenom. I Ibsen, Scandinavia and the Making of a World Drama presenterer Tore Rem og Narve Fulsås nye perspektiver på forutsetningene for «fenomenet Ibsen». Nå møter de kulturredaktør i Morgenbladet Ane Farsethås til samtale om hvordan norsk litteratur tok steget fra fjern periferi til verdenslitteraturens sentrum. Foto: Nasjonalbiblioteket Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.2018-02-011h 07
NB:arrangementArkivert: Russisk revolusjon. Aslak Sira Myhre og Erling SandmoArrangement 2.11.2017 i Nasjonalbiblioteket Revolusjonen i Russland i 1917 forandret verden. Men hvordan opplevde nordmenn hendelsen mens det pågikk? Hva skreiv avisene, og hvilke spor satte den i politikken og i de brede samfunnslag? I serien «Arkivert» snuser nysgjerrigperene Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre seg gjennom Nasjonalbibliotekets arkiver på jakt etter viktige og forunderlige ting fra den norske kulturhistorien. Denne gangen inviterer de med seg historiker og Russland-ekspert Åsmund Egge for å se nærmere på hvordan den russiske revolusjonen satte sitt preg på den norske offentligheten i 1917 og årene etter. Arrangementet er en del av serien «Arkivert» og en del av Nasjonalb...2017-11-071h 07
NB:arrangementBrevet fra tsaren. Den russiske revolusjonen og kongehusetArrangement 2.9.2017 i Nasjonalbiblioteket Kong Haakon og dronning Maud var nære slektninger av tsar Nikolai II og keiserinne Alexandra. En natt i juli 1918 ble Russlands siste tsar henrettet sammen med sin familie, tjenerne og livlegen. I arbeidet med biografiverket om Haakon og Maud ble Tor Bomann-Larsen kjent med nye kilder knyttet til det russiske keiserhuset, blant annet et stort antall brev stemplet Slottet i Kristiania. Bomann-Larsen ga i 1999 ut romanen «Livlegen», som nå gis ut på nytt, basert på dr. Botkins fiktive dagbok. I dag får vi høre både om livlegens uskrevne dagbok og det siste brevet tsaren se...2017-11-0747 min
NB:arrangementRadikal kjærlighet. Kollontaj og den nye tids seksualmoralArrangement 25.10.2017 i Nasjonalbiblioteket Kaja Schjerven Mollerin om Aleksandra Kollontaj og den nye tids seksualmoral. Den russiske politikeren, ambassadøren til Norge og forfatteren Aleksandra Kollontaj spilte en viktig rolle under revolusjonen i Russland i 1917. Hun kom også til å bli sentral for kvinnebevegelsen, og ikke bare i sin egen samtid. Utover 1970-tallet fikk Kollontajs ideer om politikk og seksualmoral en renessanse, også her i Norge. Hvordan leser vi henne i dag? Litteraturkritiker og forfatter Kaja Schjerven Mollerin ser i dette foredraget nærmere på Kollontajs tekster om den private og den politiske kjærligheten. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917...2017-11-0349 min
NB:arrangementKritikken av «Albertine». Irene Iversen, Cathrine Grøndahl og Trond HaugenArrangement 26.9.2017 i Nasjonalbiblioteket Christian Krohgs Albertine kom ut på Huseby & Co mandag 20. desember 1886. Dagen etter ble den beslaglagt av politiet etter ordre fra justisdepartementet. Noen få dager senere anmeldte kritikeren Margrete Vullum boka i Verdens Gang. Hennes dom lød som følger: «’Albertine’ er en dejlig Bog». Hva var det som skilte hennes vurdering så radikalt fra justisdepartementets vurdering av denne romanen? Professor emerita Irene Iversen, advokat Cathrine Grøndahl og forskningsbibliotekar Trond Haugen tar saken. Arrangementet er en del av serien «Litteraturkritikkens historie». Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.2017-10-241h 01
NB:arrangementRevolusjonære tonar. Erling Sandmo om musikk og revolusjonArrangement 14.10.2017 i Nasjonalbiblioteket Frå fridom, likskap og brorskap til fred, brød og jord. Det var ikkje berre i politikken dei nye framtidsretta ideologiane vann fram i åra frå den franske revolusjonen i 1789 til den russiske i 1917. Utover 1800-talet blei musikk ei individuell og sanseleg oppleving. Komponistane gjorde seg uavhengige av den politiske eliten, og musikken skulle ikkje lenger gje prakt og ære til makta, men forme og styrkje det sosiale fellesskapet mellom innbyggjarane. Dei politiske konfliktane i tida sette likevel djupare og større spor i musikken etter kvart som borgarskapet blei utfordra på fleire hald. Historikar og musikkritikar Erling...2017-10-241h 03
NB:arrangementMå romaner være fiksjon? Toril Moi om språk og virkelighet i «Min kamp»Da bind én av «Min kamp» kom ut i 2009, insisterte Karl Ove Knausgård på at alt i boken er sant. Samtidig kalte han boken en roman. Hva er en roman, og hva er «Min kamp» om den ikke er en roman? Kan dagens debatter omkring forholdet mellom fiksjon og sakprosa – som memoarsjangeren, historieskriving og personlige essay – hjelpe oss til å forstå Knausgårds prosjekt i «Min kamp»? Og hvordan bidrar Knausgårds verk til disse debattene? Litteraturprofessor og forsker II ved Nasjonalbiblioteket Toril Moi viser i dette foredraget at «Min kamp» utfordrer veletablerte dogmer omkring forholdet mellom språk og virkelighet. Hos...2017-05-2358 min
NB:arrangementEssay. Sjangerlære med Ole Robert Sunde, Kjersti Bale og Kaja S. MollerinArrangement torsdag 23. mars «Essayet er den viktigste litteraturformen i vårt samfunn», skrev Georg Johannesen. «Det er den jeg tror mest på.» Essayet er en litterær sjanger som vekker sterke meninger – ikke bare for sitt innhold, men også for sin funksjon og form. Hva er det med essayet som gjør at det virker så sterkt? I Ole Robert Sundes sprenglærde tekster trekkes selvrefleksjonen inn i historien og kulturen. Sammen med litteraturprofessor Kjersti Bale møter de litteraturviter og forfatter Kaja Schjerven Mollerin til samtale om det norske essayet før og nå. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆ...2017-03-271h 00
NB:arrangementDramatikk. Sjangerlære med Arne Lygre, Cecilie Løveid, Therese Bjørneboe og Alfred FidjestølArrangement torsdag 23. februar Dramatikk var lenge ein av dei heilt sentrale litterære sjangrane i Noreg. Gjennom dialogar blei sjela granska, samfunnet kritisert og lesarane opplyste. Kva rolle spelar den dramatiske teksten i det offentlege i dag, og kva forhold har samtidsdramatikarane våre til kjempene frå fortida? Arne Lygre og Cecilie Løveid er blant dei mest tonegjevande og anerkjende dramatikarane våre, som på kvar sine vis har utforska og utfordra dramatikktradisjonen. Therese Bjørneboe er teatermeldar og redaktør for tidsskriftet Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift, og dei tre møter no Alfred Fidjestøl til samtale om den litter...2017-03-2757 min
NB:arrangementRoman. Sjangerlære med Rune Christiansen, Johan Harstad, Tone Selboe og Karin HaugenArrangement torsdag 9. mars Med Amtmandens Døttre (1854–55) fikk Norge sin første moderne roman. Siden har den vent seg bort fra samfunnsrealismen, inn i det psykologiske, gjennom modernismen, mellom det politiske og tilbake til virkeligheten. Hvilke verk har vært viktige for sjangerens utvikling, og hvordan virker romanen i Norge i dag? Romanens mulighet til å utforske relasjoner mellom mennesker var noe av det Tone Selboe undersøkte i sin bok Hva er en roman?. Sjangerens kjennetegn og funksjoner blir også tema når hun møter Rune Christiansen og Johan Harstad, to romanforfattere som på ulike vis nærmer seg den språklig...2017-03-2754 min
NB:arrangementNovelle. Sjangerlære med Gunnhild Øyehaug, Hans Herbjørnsrud og Hans H. SkeiArrangement måndag 13. februar Fortetta røyndom, klarsyn og konsentrasjon er ord som ofte blir brukte til å skildre den norske novella. I nyare tid har også den fabulerande og ekspanderande stilen vore sentral. Den moderne forma for noveller braut ikkje gjennom i Noreg før mot slutten av 1800-talet, men har vore viktig for mange av dei fremste forfattarane våre. Kvar står sjangeren i dag? Gunnhild Øyehaug og Hans Herbjørnsrud har begge fordjupa seg i moglegheitene og tradisjonane for novella, og har vore viktige for utviklinga av sjangeren. Saman med prof.em i litteraturvitskap Hans H. Skei møter dei...2017-03-271h 04
NB:arrangementSakprosa. Sjangerlære med Ivo de Figueiredo, Ane Farsethås, Anders Heger og Cathrine SandnesArrangement onsdag 1. februar Litterær sakprosa skal skildre virkeligheten med særlig grad av etterrettelighet. Men hva er sant og virkelig? Og er skillet mellom fiksjon og ikke-fiksjon tilstrekkelig som sjangerdefinisjon? Ivo de Figueiredo er en av dem som har utforsket sakprosaens muligheter i en tid der virkeligheten stadig oftere skildres med skjønnlitterære og subjektive virkemidler. Kulturredaktør i Morgenbladet Ane Farsethås har den siste tiden rettet pennen mot nettopp disse grensene, mens Anders Heger også kan belyse diskusjonen fra et forleggerperspektiv. Sammen med Cathrine Sandnes diskuterer de sakprosasjangerens utvikling og fremtid. Arrangementet er en del av serien...2017-03-271h 08
NB:arrangementPoesi. Sjangerlære med Øyvind Rimbereid, Inger Elisabeth Hansen, Trond Haugen og Cathrine StrømArrangement torsdag 26. januar Fra drottkvætt, heltedikt og stev via barokke salmer av Dorothe Engelbretsdotter til Henrik Wergelands brudd med klassisismen. Sigbjørn Obstfelders fremmedgjøring, Arnulf Øverlands sosiale engasjement og Rolf Jacobsens moderne byer. Etterkrigstid med Olav H. Hauge og Halldis Moren Vesaas. Triztan Vindtorns surrealisme. Bærer samtidslyrikken med seg sin litterære sjangerhistorie, og hvilke muligheter og grenser finner vi i poesien i dag? Øyvind Rimbereid og Inger Elisabeth Hansen har allerede skrevet seg inn i litteraturhistorien som to av våre mest innflytelsesrike poeter. De møter litteraturviter Trond Haugen, som nylig bidro i NRKs kåring av No...2017-03-2759 min
NB:arrangement«Piri mitt mitt parian»Arrangement 22.11.2016 Dei særprega og vakre mellomalderballadane ber med seg dramatiske historier om alt frå død, valdtekt og blodhemn til vakker kjærleik og erotisk humor, frå religiøse visjonar og historiske hendingar til havfruer og snakkande dyr. Utstillinga «Piri mitt mitt parian» (22.11.–14.1.) trekkjer fram tre sentrale balladar – «Draumkvedet», «Villemann og Magnhild» og «Tordivelen og flua». Kva kan dei fortelje oss om korleis vi har levd før i tida, og kva vi har vore opptekne av? Prof.em. Olav Solberg er balladeforskar og har vore knytt til balladeprosjektet. Saman med kvedar Øyonn Groven Myhren, stortingspresident og kulturpolitikar Olemic Thommesen og musikar...2016-12-0851 min
NB:arrangementDen rosa songen. Eldar Vågan syng leilighetsviser og samtalar med Kari Slaatsveen og Liv KrekenArrangement 16.9.2016 Visste du at då kong Karl Johan døydde i 1844, komponerte Emma Dahl melodien til ei nyskriven vise av Henrik Wergeland på berre ein time? Eller at Petter Dass skreiv «Det hender seg ofte» som ei bryllaupsvise til gode vener i 1703? Leilighetsviser er meir enn naudrim på rosa papir, og i visearkivet til Nasjonalbiblioteket finn du haugevis av slike ført i pennen av kjende forfattarar og gamle tanter, skrivne til jubilé, firmafestar eller rakefisklag. Eldar Vågan syng som regel om livet ved Mjøsa saman med Vazelina Bilopphøggers. No framfører han leilighetsviser og samtalar med Kari Slaatsv...2016-11-2352 min
NB:arrangementÅ bygge en nasjon. Språk og historie med Åse Wetås og Mona RingvejArrangement 7.11.2016 Språk er makt. På Eidsvoll i 1814 var det ord, og ikke våpen, som grunnla den nye norske nasjonalstaten. Etter dansketid og reformasjon i de fire forrige århundrene handlet revolusjonen på 1800-tallet også om språket og om hvem som skulle definere den nye norske identiteten. Mona Ringvej er forfatter og historiker, og har blant annet skrevet boken "Makten og ordene. Demokrati og ytringsfrihet fra Athen til Eidsvoll." Hun møter språkforsker og direktør for Språkrådet Åse Wetås til en samtale som ledes av journalist Jens Kihl. -- Samtalen er del av en arrangementsre...2016-11-211h 03
NB:arrangementDansk reform. Språk og historie med Erling Sandmo og Agnete NesseArrangement 20.10.2016 Då reformasjonen kom til Noreg i 1536, fekk kyrkja ei hand på daglegliv, moral og samfunn. Gudstenester og skule fann stad på latin, og dansk blei det administrative språket. Samstundes gjorde boktrykkjarkunsten sitt inntog, bønder lærte å lese og skrive, og kontinentet kom nærare. Erling Sandmo er historikar med dansketida som eit av spesialfelta sine. Han har arbeidd med mange av dei same skriftlege kjeldene som det språkforskar Agnete Nesse har gjort, når ho dei siste åra har jobba med hanseatane og forholdet mellom skrift, tale og samfunn. No snakkar dei med Jens Kihl om korleis spr...2016-11-2158 min
NB:arrangementEi soge om språk. Arne Torp og Jón Viðar SigurðssonArrangement 22.9.2016 Noreg og Island stod i eit sterkt kultur-fellesskap i mellomalderen. Nordmenn hadde teke med seg språk og skikkar då dei busette seg på øyane i vest rundt år 870, og handel med norske kjøpmenn var naudsynt for Island. Men då dei svarte skipa kom med pesten til Bjørgvin i 1349, tok dei tette banda slutt. Og når konge og verdsleg makt blei samla i Danmark nokre tiår etter, tok det ikkje lang tid før islendingar og nordmenn ikkje lenger forstod kvarandre. Kva skjedde med språket då kontakten blei broten? Historikar Jón Viðar Sigurðsson og s...2016-11-2154 min
NB:arrangementEmigrantviser. Lars Bremnes, Abazar Hamid, Liv Kreken og Kari SlaatsveenArrangement 26.5.2016 Europa er midt i den største flyktningkrisa og folkevandringa sidan den andre verdskrigen. Det er denne røyndomen visesongar Lars Bremnes har som bakteppe når han tek oss med på ei reise inn i emigrantvisene si verd og visearkivet til Nasjonalbiblioteket, i følgje med forskningsbibliotekar Liv Kreken og programleiar Kari Slaatsveen. Emigrantviser kan enten beskrive sjølve reisa til fjerne land, fortelje om hardt arbeid og tapte draumar i det håpefulle landet, eller om heimlengt og sakn. I Nasjonalbiblioteket sitt visearkiv finn ein fleire hundre slike meir eller mindre ukjende viser om emigrasjon frå Noreg. «Emigrante...2016-06-281h 06
NB:arrangementResirkulert folkemusikk. Maja S. K. Ratkje og Kari SlaatsveenArrangement 29.4.2016 What happens when a contemporary musician delves into the Norwegian folk music archives? It is perhaps not traditional music and typical Norwegian tones one first thinks of when one hears works by composer Maja S. K. Ratkje. With electronic musical instruments and her own voice, she has performed around the whole world as a solo artist and with art installations in groups, such as SPUNK. Now Ratkje meets program host Kari Slaatsveen and research librarian Hans-Hinrich Thede to talk about what she found in the National Library's folk music archive, before she shows what can happen when the present...2016-05-061h 04
NB:arrangementLinn Ullmann og Morten Krogvold. Utstillingsåpning, IMAGEUtstillingen "IMAGE - Norske forfatterportretter, fra kobberstikk til silverprints" åpnet tirsdag 8. mars 2016. Hør hele arrangementet som lydopptak her. Morten Krogvold skaper sterke visuelle møter med menneskene han fotograferer, og har nå tatt en serie helt nye forfatterportretter som stilles ut på Nasjonalbiblioteket i tillegg til den historiske delen av utstillingen. Linn Ullmanns romaner har fått enestående mottakelse både i Norge og internasjonalt, også hennes siste bok, De urolige. Ullmann er en av dem Krogvold har fotografert til utstillingen, og nå møter de redaktør for Bokmagasinet Karin Haugen til samtale. Hva oppstår i møtet mellom...2016-03-101h 09
NB:arrangementVisevariasjoner. Maria Solheim og Kari SlaatsveenArrangement 25.2.2016 Når Nasjonalbiblioteket inviterer singer-songwriter Maria Solheim inn i visearkivet, kan man regne med at hun finner de hemmeligste skattene og gjør dem til sine. Artisten fra Vesterålen ble ansett å være et stort talent allerede som 15-åring, og er kjent for sin personlige stil og sine tekstbevisste låter. Sammen med Nasjonalbibliotekets musikkarkivarer har hun lyttet og lest, og lett frem de aller veneste visene. Hvordan det gikk, forteller hun til programleder Kari Slaatsveen, før hun fremfører sine helt egne versjoner av gamle, norske viser. Arrangementet er en del av konsertserien Støv og stjerne...2016-03-041h 06
NB:arrangementSamtiden i ettertidens lys. Sandmo, Solstad, Øverland og SkomsvoldArrangement 20.11.2015 Hva gjør tiden med vår lesning av skjønnlitteratur? Nasjonalbiblioteket startet i høst en serie om fortidens folkelesning, hvor Dag Solstad var først ut med et foredrag om Olav Duun. Lørdag 28. november deltok Solstad på arrangementet “Samtiden i ettertidens lys” sammen med historiker Erling Sandmo, kritiker Janneken Øverland og forfatterkollega Kjersti Skomsvold. Seminaret ledes av direktør for Nasjonalbiblioteket Aslak Sira Myhre. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.2015-12-011h 45