Shows
Forum for vitenskap og demokratiBergens Museum: mellom vitenskap og borgerlig offentlighetForum for vitenskap og demokrati markerer 200-årsdagen til universitetsmuseet.
Fra den spede starten i 1825 vokste Bergens Museum raskt til en institusjon på høyde med sin europeiske samtid. Samlingene fikk en tredobbel funksjon: De tjente den lokale kulturhistoriske forskningen, det bergenske borgerskapets kulturelle dannelse og den nasjonale «selverobring» i kjølvannet av 1814. Siste halvdel av 1800-tallet var det særlig de naturhistoriske samlingene med tilhørende forskning som drev museets utvikling.
Men fra 1901 ble den kulturhistoriske virksomheten revitalisert. Som i den første tiden dannet disse samlingene på en gang en infrastruktur for forskningen og del av b...2025-04-291h 28Forum for vitenskap og demokratiTrump angriper vitenskapen. Hva kan vi gjøre?All kunnskapsutvikling som de nye makthaverne ikke liker, skal det settes en stopper for. Forskingsområder blir avviklet, ansatte blir oppsagt, data blir fjernet.
Institusjonene blir pålagt selvsensur i tråd med lange lister over forbudte ord. Brysomme personer risikerer utvisning, eller innreiseforbud. Dette angår oss selv, ganske direkte: Mye av forskingen ved UiB er tett innvevd i samarbeid med USA. Men hva kan vi gjøre? Boikotte fora der vi ikke kan uttrykke oss fritt uten å skade våre amerikanske medforfattere? Satse på kunnskapslagring og infrastruktur i europeisk regi? Tilby asyl til forfulgte kolleger?
I...2025-04-231h 25
Det Store Bildet249. TrumpTirsdag - Trump vs. vitenskapTrump utfordrer vitenskapen på flere fronter - ved å overse forskning om handel og toll, omskrive historien, begrense hva som kan forskes på og innskrenke studenters muligheter til å protestere. Resultatet er at selv liberale universiteter inngår avtaler med Trump for å unngå økonomiske sanksjoner. Ketil Raknes, instituttleder i kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania, og forfatter av «Hvit makt» og «Høyrepopulismens hemmeligheter», snakker om Trumps metoder og motivasjon. Hvordan en må svare, og hvordan USA fortsatt kan redde ytringsfrihet og demokrati.2025-04-0854 minForum for vitenskap og demokratiÅsmund Borgen Gjerde: "Skal du på skolen i dag?" Fra student til elev, fra universitet til skole?«Kvalitetsreformen» førte til store forandringer av universitetet. Ledelse, ikke demokrati – og læringsutbytte, relevans og studieløp, ikke frie studier – er noen stikkord.
Hvorfor støttet studentene opp om disse reformene? Hvorfor kaller de seg nå «elever», ser på universitetet som en «skole», og på professorene som leverandører av undervisningstjenester?
Med bakgrunn i sin bok om studentbevegelsens historie vil Åsmund Borgen Gjerde innlede om hva som har skjedd. Hvor er det blitt av den akademiske alliansen mellom studenter og professorer som preget universitetet før kvalitetsreformen?
Åsmund Borgen Gjerde er historiker, og for tiden postdokto...2025-03-261h 28Forum for vitenskap og demokratiArne Johan Vetlesen: Offentlig intellektuell – en rolle i endringEtter at Thomas Hylland Eriksen døde i november i fjor, hevdet mange at en epoke er forbi. Mens tomrommet etter ham er stort og merkbart, er det grunn til å spørre om den type rom han fylte gjennom førti år i offentligheten, er i ferd med å bli stadig mindre, stadig smalere – ment for de innvidde, ikke for allmennheten.
Thomas Hylland Eriksens betydning kan vurderes på denne måten: Ved å bruke hans posisjon som inngang til å belyse strukturelle endringer i norsk intellektuell offentlighet.
Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitet i Oslo, spaltist i Mor...2025-03-111h 30Forum for vitenskap og demokratiKunnskapsavmakt? Eit akademisk opprop til politikk og samfunnKommuniserer vi godt nok kunnskapen vår som viser at vi menneske utgjer ein stor og aukande trussel mot det biologiske mangfaldet?
Vigdis Vandvik, leiar av Senter for bærekraftig arealbruk (CeSAM) og professor ved Institutt for biovitskap (BIO), har tatt initiativet til eit forskaropprop om Noregs oppfølging av «naturavtalen» der det kritiserer den manglande viljen til å stoppe tapet og forringinga av naturen.
Meir enn 1000 har alt slutta opp om oppropet. «Naturavtalen» skal handsamast i Stortinget 30. januar.
Men kvifor eit opprop? Er dette ein formålstenleg måte å utrykke kunnskapsmakt på? Kommuniserer...2025-01-281h 33Forum for vitenskap og demokratiRasmus Tore Slaattelid - Universitetet og den akademiske profesjonenHar vi framleis eit «universitas» som er konstituerande for den profesjonelle einskapen?
Den akademiske profesjonen sitt fremste kjennemerke har vore fridom til å forske og undervise i tråd med standardar som den sjølv forvaltar. Den har sitt virke i eit universitetsmiljø som tar vare på det vitskapelege fellesskapet på tvers av fag.
Fins det lenger noko slikt?
Eller er heller universitetstilsette fagspesialistar og ekspertar, vitskapsfolk og kanskje intellektuelle?
Har vi framleis eit «universitas» som er konstituerande for den profesjonelle einskapen?
Innleiing ved professor og instituttleiar Rasmus Tore Slaattelid, Senter for Vits...2024-12-091h 27Forum for vitenskap og demokratiKjetil Jakobsen - Tillit til vitenskapen? 400 år etter Francis BaconSamfunnet er mer vitenskapeliggjort enn noensinne. Vi lever de facto i en permanent teknologisk revolusjon. Men tilliten til vitenskapen synes å være i fritt fall i brede befolkningslag.
Vaksinemotstand og klimafornektelse blomstrer i et konspiratorisk landskap som er blitt en betydelig politisk kraft. Kanskje er dette vår tids avgjørende demokratiske krise og paradoks: I det vitenskapeliggjorte samfunn savnes tillit til kunnskapens institusjoner.
Prinsippene for den permanente teknovitenskapelige revolusjon ble formulert av den engelske filosofen Francis Bacon i Det Nye Atlantis (1626). Utopifabelen foreligger nå for første gang på norsk, i Kjetil Jakobsens oversettelse. I etter...2024-11-191h 00Forum for vitenskap og demokratiBjørn Vassnes - Problemet med kunstig intelligensProblemet er ikke først og fremst teknologien selv, men at vi ikke forstår hva den nå skal erstatte, nemlig menneskelig intelligens – verken hva denne består i, eller hvilken rolle den spiller for historiens største prosjekt: vår sivilisasjon.
Når vi nå, i all hast, skal bytte ut menneskelig intelligens med KI på alle områder, setter vi dette prosjektet i fare, fordi mange viktige elementer, utviklet gjennom utallige generasjoner, plutselig kan bli borte.
Kommentar ved Dag Elgesem: Om bruk og misbruk av KI ved universitetet
Bjørn Vassnes er vitenskapsjour...2024-11-1957 minForum for vitenskap og demokratiKunnskapsbasert politikk - Mineralutvinning på havbunnenNorge er et at få land som ikke bare er positiv til mineralutvinning på havbunnen, men også aktivt jobber for å starte. Der andre land har satt på bremsene frem til vi vet hva vi driver på med, så har Stortingets flertall åpnet for kommersiell utforskning og utvinning.
Energiministeren har lovet at det bare skal skje dersom det er bærekraftig, men hva vil bærekraftig mineralutvinning på havbunnen si?
Hvordan organiseres og utføres kunnskapsutredninger, som grunnlaget for ‘kunnskapsbasert politikk’, i denne prosessen når kunnskapsgrunnlaget er spesielt mangelfullt? Hva sier fagmiljøene? Vet vi overhode hva som e...2024-09-171h 26Forum for vitenskap og demokratiMagne Flemmen: Arven etter BroxOttar Brox var en av de mest kjente samfunnsviterne og debattantene i Norge. Disse rollene integrerte han tett.
Det er ikke uvanlig å høre kritikk om politisert forskning, men om Brox kunne en heller si at han forskingiserte politikken. Han insisterte på den politiske viktigheten av utilsiktede konsekvenser. Dermed ble samfunnsvitenskapelig analyse avgjørende for politikken. Dette er en rød tråd som forbinder hans tidlige analyser av Nord-Norge-planen med hans senere kritikk av arbeidskraftimport, via den prinsipielle kritikken hans av utopisk politikk.
Magne Flemmen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO.
Mø...2024-05-241h 20Forum for vitenskap og demokratiEspen Ytreberg og Joel Halldorf: Leseleksen – lesekultur i høyere utdanningLæringskulturen og kunnskapssynet i høyere utdanning er presset. Hvordan påvirkes sektoren av endringer i lesekultur og materiell kunnskapsinfrastruktur?
Vinterens plagiatskandaler og innføringen av generativ kunstig intelligens er eksempler på utfordringer for den tradisjonelle skrivepraksisen ved universitetene. Men hvordan står det til med lesingen? Ved noen institusjoner legges bokhandlene ned, og ansattes boksamlinger fremstår som et problem i kontorforvaltningen.
Samtidig byr den digitale distribusjonen et enormt tilfang av kunnskap, gjennom tidsskrifter og digitaliserte boksamlinger. Selv studentenes kompendier er for lengst blitt digitalisert, men mange opplever vansker med å lese disse tekstene. Hvordan...2024-05-141h 32Forum for vitenskap og demokratiDieter Plehwe: Why do university professors join think tanks?Think tanks are situated at the interface of politics, media, business, and academia. The number of think tanks is growing, with increasing influence on the relationship between knowledge and politics. Academics from universities and research institutes sit on think tank boards and perform a variety of functions for think tanks. Is this why think tanks are considered more successful “knowledge advisors” than universities?
Academics at university continue to occupy a particular intellectual authority based on their distance to interest groups. Can such a claim to special positions of public intellectuals be maintained if university professors act both insi...2024-03-261h 30Forum for vitenskap og demokratiKari Tove Elvbakken om universitetene og instituttsektoren - historie og politikkNoreg har ein stor instituttsektor, med eit mangfald av forskingsinstitutt – CICERO, NORCE, SINTEF, CMI, PRIO, FAFO og mange fleire. Sektoren er no både ein konkurrent, særleg om ressursar, og ein samarbeidspartnar for universiteta. Korleis kan endringar i universitetas roller overfor instituttsektoren bli forstått? Blir institusjonane meir og meir like? Kva då med grunnforsking og forskingsbasert undervisning?
Kari Tove Elvbakken er professor ved Institutt for Politikk og forvaltning, UiB. Ho har nyleg vore med på å redigere UiBs trebinds jubileumsverk Vitenskap og vitenskapshistorier (2022), og arbeider for tida med ei bok om instituttsektoren i det norske forskingssystemet.
...2024-03-141h 17Forum for vitenskap og demokratiHelene Ingierd: Forskningens troverdighetFor å ta best mulige beslutninger, trenger samfunnet et best mulig kunnskapsgrunnlag.
For å få best mulig kunnskapsgrunnlag, trenger vi fri forskning, som også kan komme med ubehagelige svar. For at kunnskapsgrunnlaget og beslutningene skal bli akseptert, må folk kunne stole på at forskningen er best mulig, og virkelig fri.
Da de nye, felles ernæringsrådene til Nordisk ministerråd ble lansert tidligere i år, følte enkelte næringer, og politikere som støtter disse næringene, seg truet. Da valgte de å angripe forskerne bak rapporten.
Helene Ingierd var i vår ute og kritiserte ma...2024-02-181h 03Forum for vitenskap og demokratiJon Naustdalslid: Kan demokratiet takle klimatrugslane?Kva rolle bør vitskapen spele?
Jon Naustdalslid har framstilt klimakrisa som ei «krise for demokratiet». Representantar for vitskapen krev «meritokrati». Aksjonistar tek saka i eigne hender (t.d. Extinction Rebellion). Andre vil ha «miljødiktatur».
Men om klimakampen skal lukkast, må vel heller demokratiet styrkast?
Spørsmåla er då kva rolle vitskapen bør spele. Kor lagt kan det sivile samfunnet gå i sine protester? Er demokratiet i stand til å handle raskt nok? Er det ikkje – trass alt - den rikaste 10-prosenten som bestemmer?
Jon Naustdalslid har bak seg ei lang karriere frå...2024-02-181h 23
Forum for vitenskap og demokratiEspen Stueland: Kroppens forsvinning – og tilbakekomstUnder koronaepidemien ble det tydelig hvor små forventninger samfunnet har til humaniora, og samtidig hvor lite beredt eller villig de ulike fagene er til å «gå inn i sin tid»... I Koronakommisjonens to rapporter var ikke humaniora nevnt én gang.
Slik skriver Espen Stueland i boka Historien med eller uten kropp? Han etterlyser her en humanistisk tenkning som ivaretar tverrfaglige perspektiver på menneskekroppen, og på biologi og natur i det hele.
Hvor finnes i dag filosofiske perspektiver som overskrider den tradisjonelle arbeidsdelingen mellom natur- og kulturfagene? Stueland fremhever bl.a. Sheila Jasanoff og Catherine Malabou. Han...2023-11-021h 18
Forum for vitenskap og demokratiPraktisk og akademisk kunnskapDet trengs en bedre forståelse av hva som har gått galt i forholdet mellom akademisk og praktisk kunnskap de siste tiårene.
Unge strømmer inn i høyere utdanning samtidig som Norge mangler fagarbeidere. Klima-utslipp skal ned, men ferdigheter for selvberging og reparasjon blir stadig sjeldnere. "Mer kunnskap" skal løse det meste samtidig som anti-intellektuelle vinder rammer universitetene. Kort sagt: Det trengs en bedre forståelse av hva som har gått galt i forholdet mellom akademisk og praktisk kunnskap de siste tiårene.
Tømrermester Ole Henrik Thorstensen har gjennom to bøker...2023-03-061h 27
Forum for vitenskap og demokratiKnowledge-driven actions - An interview with Thomas VölkerThe interview is in English.
Hva må akademia bidra med for å nå bærekraftsmålene innen 2030? Thomas Völker presenterer UNESCO-rapporten «Knowledge-driven actions» som peker retning for akademia.
I mai 2022 la en uavhengig ekspertgruppe frem en rapporten Knowledge-driven actions: transforming higher education for global sustainability for UNESCO og Verdenskonferansen om høyere utdanning. Rapporten peker på tre ting universitetene må bidra med om det skal bli mulig å nå bærekraftmålene:
mer tverrfaglig kunnskapsutvikling og deling
utvikling av åpne institusjoner som fostrer epistemisk dialog og evne til å inkorporere forskjellige synspunkter
mer tilstedeværelse i samfunnet igjennom ak...2023-03-0630 minForum for vitenskap og demokratiMotstand og makt ved danske universiteter med Heine AndersenDet stormer i dansk akademia. Forskere opplever økende toppstyring, markedsretting, sensur, utrygge ansettelsesforhold og vilkårlige oppsigelser.
Fler enn 2000 forskere protesterte i juni 2022 i et åpent brev til politikerne. Er Danmark et særtilfelle eller er her noen generelle tendenser som også vi i Norge bør være obs på?
Heine Andersen har vært en markant stemme i de siste års forskningspolitiske debatter i Danmark. Han er professor emeritus ved Sociologisk Institut (Københavns universitet) og har forsket i en mannsalder på vitenskapens plass i det moderne samfunnet.
Møteleder: Peter Sebastian Hatlebak2023-03-061h 27
Forum for vitenskap og demokratiArven etter Skjervheim: fagkritikk som samfunnskritikkHans Skjervheims tekster har noe betydelig å si om vår tids utfordringer – fra tiltroen til vitenskapen, filosofiens rolle, forvitringen av den liberale orden, økologisk krise, til algoritmestyrte sosiale medier, «fake news» og identitetspolitikk.
Hans Skjervheim (1926-1999) har hatt stor betydning for norsk åndsliv og offentlig ordskifte. Han viste hvordan filosofiske problemstillinger ikke bare angår fagfilosofer, men også er til stede i politisk debatt og i hverdagens små og store utfordringer.
Kjernen i Skjervheims kritikk av positivismen var at den representerte en manglende grunnlagstenkning som også gjenspeilet problematiske samfunnstendenser. Universitetet og filosofien hadde dermed en sentral samf...2023-01-191h 22Forum for vitenskap og demokratiKlimasøksmålet til Menneskerettighetsdomstolen med Sigrid Eskeland Schütz og Henrik JoremKan vi løse klimaspørsmål og andre gjenstridige problem i domstolene? Vil Den europeiske menneskerettsdomstolen holde statene ansvarlig for klimaendringene?
Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten med påstand om at tillatelsen til oljeleting i Barentshavet er i strid med Grunnlovens miljøparagraf. Forum for vitenskap og demokrati har fulgt saken i alle år, fra Morten Traaviks iscenesettelse av «århundrets rettssak» (2017) til behandlingen i Lagmannsrett (2019) og Høyesterett (2021).
At saken nå kommer opp for Den europeiske menneskerettsdomstolen, markerer vi med innlegg fra to rettsforskere:
Sigrid Eskeland Schütz: Kan vi løse k...2023-01-171h 18Forum for vitenskap og demokratiKristoffer Chelsom Vogt: InnovasjonssnakketDen stadige fremheving av «innovasjon» i norsk forskning og utdanning er preget av vag begrepsbruk, søknadsbasert forhåndserklæring, og liten vilje til reell etterprøving. Kan veksten i midler til «innovasjon» over tid ha medført en forskyvning av ressurser vekk fra grunnforskning?
Kristoffer Chelsom Vogt er professor og instituttleder ved Sosiologisk institutt (UiB). Les hans ferske artikkel «Innovasjonssnakk», i Khrono.no
Møteleder: Anders Johansen
2022-10-101h 31Forum for vitenskap og demokratiAkademisk autonomi under press? En innledning med Agnete VabøRepresenterer de endrede prinsipper for organisering, styring og finansiering en trussel mot akademisk autonomi?
Et styringstrykk med vekt på management og et stort administrativt apparat, kan gå på bekostning av kollegial styring og ledelse. Det gjelder også fremveksten av serviceuniversitetet med studenten i sentrum, og mer eksterne krav og standarder for kvalitet i høyere utdanning. Alt i alt ser det ut til at de endrede prinsipper for organisering, styring og finansiering representerer en trussel mot akademisk autonomi.
Agnete Vabø er forskningsdekan ved Fakultetet for samfunnsvitenskap, OsloMet. Hun har nylig vært med på å utarbeide rapporten...2022-09-261h 06Forum for vitenskap og demokratiEvalueringsfeber og evidensjakt?Den faglige kollegialitet er blitt erstattet av evalueringer og individualisert konkurranse. Ny-positivistiske ideer om "evidens" har ført til mer politisk styring. Dette er påstander som kommer frem i boka (2022) "Evalueringsfeber og Evidensjagt". Forfatteren, filosof Steen Nepper Larsen, vil på frokostseminaret argumentere for at vi nå må reise et forsvar for fagligheten. Larsen er lektor i utdanningsvitenskap ved Danmarks Pedagogiske Universitet og er en kjent stemme i den danske kunnskapspolitiske debatten.
Møteleder: Tor Halvorsen
2022-05-101h 41Forum for vitenskap og demokratiFredrik Thue: Mot et trangere akademisk ytringsrom?Bidrar populistiske strømninger utenfra og identitetspolitikk innenfra til å skape trangere kår for frimodige akademiske ytringer? Styres og finansieres forskning og høyere utdanning i dag på måter som skaper konformitet med offisielle målsettinger og «politisk korrekte» slagord? Bidrar måten unge forskere rekrutteres og sosialiseres på til å favorisere opportunistisk tilpasning snarere enn originalitet og selvstendighet? Dette er noen av spørsmålene som tas opp i en rapport om den akademiske ytringsfrihetens vilkår, skrevet av en forskergruppe ved OsloMet. I dette foredraget blir noen hovedsynspunkter fra rapporten holdt opp mot Kierulf-utvalgets ferske NOU om akademisk ytrin...2022-05-031h 03Forum for vitenskap og demokrati«Excellence» og nyliberal kunnskapspolitikk: truslar mot akademisk autonomi og kollegialitet?Knut Holtan Sørensen har vært med på å foreta en bred sammenligning av utviklingen innen UCLA og NTNU i den nyliberale epoken. Sammenligningen viser mange felles trekk, for eksempel hvordan metriske måleinstrumenter, foretakslignende styringsinstrumenter og voksende byråkratisering har formet det akademiske arbeidet. Tross dette kan nedfelte verdier som akademisk frihet og kollegialitet brukes til å gjenreise det «akademiske borgerskap», og føre oppmerksomheten tilbake til faglig innhold og faglig funderte vurderinger av hva som er god kunnskap.
Knut Holtan Sørensen er professor emeritus ved NTNU. Siste bok (sammen med Sharon Traweek, UCLA): Questioning excellence in Academia. A...2022-03-231h 15Forum for vitenskap og demokratiGunnar Skirbekk: Religion i moderne samfunnKva skal vi med religion i moderne samfunn? Er det over og ut? Eller utgjer religion ein ressurs, også for moderne personar i moderne samfunn?
Må religiøse personar, som andre, ta innover seg, og tilpasse seg, dei grunnleggjande fordringane i moderne, vitskapsbaserte samfunn? Og dersom dei ‘må’, er det då ut frå eigne gyldigheitspretensjonar, eller også av ansvarsetiske grunnar, i ei verd i krise? I så fall, kan eit vitskapsfilosofisk perspektiv fungere som eit supplerande og korrigerande bidrag i forhold til det vi gjerne høyrer frå religionsvitarar og teologar?
Gunnar Skirbekk er professor emeritus i vitsk...2022-03-141h 22Forum for vitenskap og demokratiTankesmiene: et demokratisk problem? Med Eirik Løkke og Magnus marsdalDe siste årene har tankesmier som Civita og Manifest i økende grad etablert seg som premissgivere for den politiske debatten. Er det et tegn på at rollen til universitetenes eksperter svekkes?
Tradisjonelt har vitenskapelig ansatte hatt sentrale roller i den offentlige debatten, både gjennom massemediene og ekspertfora som NOU-utvalg. Overtar tankesmiene noe av forskningens plass, eller fyller de et rom der akademia ikke har deltatt? Hva er egentlig de såkalte tankesmiene? Er de et positivt tilskudd til demokratiet, eller tvert imot et demokratisk problem?
Innledere:
Eirik Løkke (Civita)
Magnus Marsdal...2022-03-031h 19Forum for vitenskap og demokratiThomas Piketty og myten om det egalitære Norden - et foredrag av Kjetil JakobsenHvorfor tror vi da at den norske likheten er gammel og nærmest naturgitt?
Norge og de nordiske land er i dag blant verdens mest egalitære land. Det er vanlig å tenke seg at fenomenet er gammelt og at Norge historisk sett er et land av jevne bønder, med små sosiale forskjeller, med «hytter og hus og ingen borge» (Bjørnson). Nyere forskning, inspirert blant annet av arbeidene til Thomas Piketty, tilsier imidlertid at godene historisk sett ikke var jevnere fordelt i Norge enn i andre land. Hvorfor tror vi da at den norske likheten er gammel o...2021-12-011h 34Forum for vitenskap og demokratiKari Tove Elvbakken og Terje Finstad: Olje – vitenskap og en ny kunnskapsøkonomiDette er en historie om oppdagelsen av oljen, satsing på oljeforskning på 1980-tallet og kontroverser om oljeforskningens plass ved universitetet fra først på 2000-tallet – og omdanningen til energiforskning og bærekraftmål. Dette er en historie om grunnforskning, oljeselskap, teknologi, utdanning og om konflikter og universitetsstrategier.
Kari Tove Elvbakken er professor ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, UiB.
Terje Finstad er førsteamanuensis ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU.
Begge gir bidrag til verket Vitenskap og vitenskapshistorier, Universitetet i Bergen 75 år
2021-10-151h 15Forum for vitenskap og demokratiUniversitetet i statens tjeneste? - foredrag av Hege Roll-HansenHva er forholdet mellom kunnskap og politikk? Hvordan har forskerne ved UiB påvirket – og latt seg påvirke av – dette forholdet?
«Utviklingen ved UiB er et veldig godt eksempel på sammenhengen mellom fag og politikk» hevder Hege Roll-Hansen. Men er dette et godt eksempel på hvordan denne sammenhengen bør organiseres?
Hege Roll-Hansen
Institutt for kultur, religion og samfunnsfag
Universitetet i Sørøst-Norge
Hege Roll-Hansen er historiker, ansatt ved Universitetet i Sør-Øst-Norge. Hun er medforfatter til UiBs kommende 75 års jubileumshistorie.
Tid: Onsdag 22. september. Frokost fra 08.00...2021-10-111h 10Forum for vitenskap og demokratiHar partiene noen universitetspolitikk?Er det noen forskjell å snakke om? Hvem tar vitenskapenes kår på alvor? Vi har invitert Arbeiderpartiet, Rødt og Venstre til debatt.
I programmene til stortingsvalget heter det, både hos den ene og den andre, at det gjelder å styrke grunnbevilgningen til forsking, redusere bruken av midlertidige ansettelser, gjenreise tilliten til fagfolkene osv. Hva betyr dette, nærmere bestemt, hvordan forplikter det?
Tre politikere stiller til debatt: Peter Hatlebakk (Ap), Solveig Schytz (Venstre) og Sofie Marhaug (Rødt).
To representanter for fagforeningene hjelper til med å grille dem: Steinar Vagstad (Forskerforbundet) og Jørgen Melve (NTL).2021-09-011h 16Forum for vitenskap og demokratiIvar Hippe: Korstoget mot velferdsstatenDe siste tre-fire tiårene er politisk-demokratiske ordninger i mange sammenhenger blitt erstattet av markedsløsninger og privat konkurranse. Resultatet har vært økende forskjeller, svekkede velferdsordninger, mer utrygge arbeidsforhold. Hva var tanken med alle disse reformene, hvor kom kunnskapene fra?
I sin siste bok har Ivar Hippe gitt et tidsbilde av den markedsradikale eller «nyliberale» bevegelsen, slik den er organisert i et internasjonalt nettverk av tenketanker. Gjennom deltakelse på konferanser og intervjuer med ledende skikkelser har han avdekket et politisk maskineri utenfor partiene, og vist konsekvensen i det ideologiske engasjementet som ligger til grunn og de økonomisk...2021-08-291h 22Forum for vitenskap og demokratiDe liberale tenktetankenes angrep på velferdsstaten - Intervju med Ivar HippeIvar Hippe blir intervjuet av Anders Johansen om boken Korstoget mot velferdsstaten: På innsiden av nyliberale tenketanker som kom ut i 2021. Intervjuet ble gjennomført ved Læringslabben, UiB, i etterkant av møte i Forum for vitenskap og demokrati. Opptak av møte finner du også her.
2021-08-2823 min
Honed CuriosityOpplysningstid og RevolusjonerVitenskap og Demokrati2021-04-251h 20Forum for vitenskap og demokratiKlimasøksmålet og dommen i Høyesterett - en paneldebattGreenpeace og Natur og Ungdom stevnet staten for å stoppe fremtidig oljeleting og bidra til å redde klimaet for kommende generasjoner.
Like før jul falt Høyesteretts dom i klimasøksmålet. Staten fikk medhold i at Grunnloven § 112 ikke var krenket gjennom utlysning av 23. konsesjonsrunde. Hvilken betydning har Grunnlovens miljøparagraf da med tanke på et av tidens viktigste spørsmål, og hvilken betydning har dommen i Høyesterett?
Til samtale om dette har vi invitert fire engasjerte jurister:
Professor Hans Petter Graver (UiO)
Forlagsredaktør Marius Gulbranson Nordby (Fagbokforlaget)
Professor Eirik Holmøyvik (UiB...2021-01-281h 29
Forum for vitenskap og demokratiAksel Tjora: UniversitetskampAksel Tjora er redaktør for boka Universitetskamp. 30 akademikere skriver her om framveksten av en ekstern kontroll og en indre disiplinering som gradvis har begrenset universitetsdemokratiet, det kollegiale samholdet og den akademiske friheten.
Det såkalte Aune-utvalget har nylig lagt fram en rekke forslag om styring og ledelse. Tjora spør heller: Hva kan vi gjøre for å styrke fagfellesskapet i en tid preget av New Public Management? Har ikke akademikerne evne til selv å bestemme hva som er relevant kunnskap? Hvordan bør universitetene organiseres for å støtte, ikke styre, det akademiske arbeid og det kollegiale fellesskapet?
Møtel...2020-03-231h 21Forum for vitenskap og demokratiIntervju av Anja Salzmann om overvåkningssamfunnetAnja Salzmann er stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB.
Hun diskuterer boken Surveillance Capitalism av Shoshana Zuboff. Boken har fått mye oppmerksomhet. Den kritiserer de store teknologiselskapene for å samle personlig informasjon på måter som er ugjennomsiktige for brukerne, og for å utnytte den som fri råvare til kommersielle formål. Personvernet krenkes på denne måten, vår frihet som selvstendige, autonome individer undergraves. Slik tegnes et bilde av en ny form for kapitalisme basert på overvåking, kontroll og manipulasjon, som også kan sies å undergrave demokratiet. Hvor treffende er denne kritikken?
Omtale i The Gua...2020-02-2424 minForum for vitenskap og demokratiAnja Salzmann og Dag Elgesem: Overvåkingskapitalismen som demokrati-utfordringBoken Surveillance Capitalism av Shoshana Zuboff har fått mye oppmerksomhet. Den kritiserer de store teknologiselskapene for å samle personlig informasjon på måter som er ugjennomsiktige for brukerne, og for å utnytte den som fri råvare til kommersielle formål. Personvernet krenkes på denne måten, vår frihet som selvstendige, autonome individer undergraves. Slik tegnes et bilde av en ny form for kapitalisme basert på overvåking, kontroll og manipulasjon, som også kan sies å undergrave demokratiet. Hvor treffende er denne kritikken?
Omtale i The Guardian: Shoshana Zuboff: ‘Surveillance capitalism is an assault on human autonomy’
Intervju med Shosha...2020-02-241h 24Forum for vitenskap og demokratiGunnar Skirbekk: Komplekse problem, spesialiserte kunnskapar - et intervju av Anders JohansenGunnar Skirbekk: Komplekse problem, spesialiserte kunnskapar: Kva må gjerast?'
Berekraft-krisa er kompleks. Ingen ekspertise eller disiplin kan aleine gjere greie for det som er i ferd med å skje.
FNs berekraftmål er ein illustrasjon på alvoret i denne epistemiske utfordringa: I samfunn der kunnskapen blir stadig meir spesialisert, er det meir enn nokon gong bruk for kompetanse i omsetjing mellom vitskaplege kulturar og for refleksjon over faga sine føresetnader og begrensningar.
Professor emeritus Gunnar Skirbekk blir intervjuet av professor Anders Johansen i etterkant av Gunnar Skirbekks foredrag for Forum for vitenskap og demokrati.
2020-01-1623 minForum for vitenskap og demokratiKlimasøksmålet - ny rundeDet er anlagt sak mot den norske stat. Besteforeldrenes klimaaksjon, Greenpeace og Natur og ungdom hevder at regjeringens oljepolitikk bryter med Grunnlovens miljøparagraf (§ 112). De fikk ikke medhold i første omgang, men anket saken. Ankebehandlingen starter i Borgarting lagmannsrett 5. november.
Vi har invitert tre jurister til debatt om det pågående søksmålet.
Marius Gulbranson Nordby, miljørettsjurist og ansvarlig redaktør i Fagbokforlaget for ny bok om Grunnlovens miljøparagraf (§ 112)
Eirik Holmøyvik, professor ved Det juridiske fakultet, UiB, med statsrett som spesialfelt
Sigrid Eskeland Schütz, professor ved Det juridiske fak...2019-11-161h 22Forum for vitenskap og demokratiEr det mulig å nå FNs bærekraftmål innenfor planetens grenser? med Jørgen RandersForedrag med Jørgen Randers om hvorvidt det er mulig å stoppe klimaendringene og samtidig nå de andre bærekraftmålene.
Vi skal utrydde fattigdom og sult, vi skal ha ren energi for alle - og vi skal stoppe klimaendringene. Et av målene er at vi skal ha anstendig arbeid og økonomisk vekst, et annet er fred og rettferdighet. Kan vi stoppe klimaendringene og samtidig nå de andre målene?
Jørgen Randers er professor emeritus i klimastrategi ved Handelshøyskolen BI. Han har arbeidet i 40 år med globale framtidsspørsmål - i akademia, næringslivet og...2019-10-221h 36Forum for vitenskap og demokratiArild Underdal: Kan Parisavtalen oppfylles?Arild Underdal (UiO) om befolkningsvekst, forbruk, teknologiutvikling og hva som må til for å iverksette Parisavtalen og å oppfylle Bærekraftsmålene.
Kan vi mestre befolkningsvekst, forbruk og teknologiutvikling? Hverken Bærekraftsmålene (SDG) eller Parisavtalen gir oppskrift på hvordan målene skal nås. Hva slags styring må til for å iverksette Parisavtalen og å oppfylle Bærekraftsmålene?
Arild Underdal er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og Centre for International Climate and Environmental Research. Han har lang fartstid som tillitsmann i universitetssektoren, både som viserektor og rektor ved Universitetet i Oslo, i styret for Forskingsrådet, o...2019-09-201h 31Forum for vitenskap og demokratiIntervju av Jon Hellesnes med Anders Johansen: Den nye kalde krigenGjennom tilslutning til NATOs atomvåpenstrategi har Norge sagt ja utrydding av store deler av menneskeheten, om det skulle trengs. Gjennom innsirkling av Russland har vi skaffet oss en fiende med tilsvarende ødeleggelseskraft. Er dette realistisk sikkerhetspolitikk? Ifølge Hellesnes er Norge tiltenkt rollen som bondeoffer på det store sjakkbrettet. Kan en fredsnasjon gå inn for å øke krigsfaren på denne måten? Av den militærpolitiske situasjonen oppstår det filosofiske problemstillinger: Hva vil det si å være åndsfrisk og tilregnelig? Hva er nytale? Hva er pisspreik (bullshit)? Er selvbedrag mulig?
Jon Hellesnes er forfatter og filosof. Han er professo...2019-06-2123 minForum for vitenskap og demokratiJon Hellesnes: Den nye kalde krigenGjennom tilslutning til NATOs atomvåpenstrategi har Norge sagt ja utrydding av store deler av menneskeheten, om det skulle trengs. Gjennom innsirkling av Russland har vi skaffet oss en fiende med tilsvarende ødeleggelseskraft. Er dette realistisk sikkerhetspolitikk? Ifølge Hellesnes er Norge tiltenkt rollen som bondeoffer på det store sjakkbrettet. Kan en fredsnasjon gå inn for å øke krigsfaren på denne måten? Av den militærpolitiske situasjonen oppstår det filosofiske problemstillinger: Hva vil det si å være åndsfrisk og tilregnelig? Hva er nytale? Hva er pisspreik (bullshit)? Er selvbedrag mulig?
Jon Hellesnes er forfatter og filosof. Han er professo...2019-06-211h 20Forum for vitenskap og demokratiMarius Gulbranson Nordby: Grunnlovens § 112 – dumpingplass for tomme løfter?Marius Gulbranson Nordby om Grunnloven, maktfordelingen og prøvingsretten i forhold til miljøparagrafen og klimasøksmålet.
Grunnloven slår fast at alle har rett «til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares». Den krever at disse verdiene sikres «ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten», og understreker at myndighetene har plikt til å «iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»
Når regjeringen åpner for nye runder oljeleting i Barentshavet – er det da et brudd med denne lovbestemmelsen? Hvis ikke – hva kan da sies å være...2019-05-211h 29Forum for vitenskap og demokratiWilliam Merrin: Media and truthNyhetsformidlingen er rammet av en tillitskrise: Alt right, som har måttet tåle kritikk for spredning av fake news på sosiale medier, har snudd kritikken til en anklage mot den etablerte journalistikken – med det resultat at the mainstream bubble er i ferd med å sprekke.
William Merrin er Senior Lecturer i Media Studies ved Swansea University, Wales. Han har nylig utgitt Trump’s Media War (2018) og Digital War (2018).
Møteleder: Tor Halvorsen
2019-05-031h 23Forum for vitenskap og demokratiEtterlyst: Thunberg-effekten i akademia - Intervju av Arne Johan Vetlesen med Anders JohansenDe voksne har sviktet med tanke på å sikre en bærekraftig klode for fremtidige generasjoner. Hvilket ansvar har akademia?
En bølge av skolestreiker, startet av Greta Thunberg i Stockholm i august 2018, har spredd seg til en rekke land over hele verden. Er tiden kommet for at forskerne viser et større borgeransvar, eventuelt i form av aktivisme? Er dette forenlig med samfunnets krav til upartiskhet og objektivitet i akademia, især i kontroversielle politiske spørsmål som norsk oljeutvinning?
Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved UiO og sterkt engasjert i klimadebatten. Av relev...2019-04-1026 minForum for vitenskap og demokratiArne Johan Vetlesen: Etterlyst: Thunberg-effekten i akademiaDe voksne har sviktet med tanke på å sikre en bærekraftig klode for fremtidige generasjoner. Hvilket ansvar har akademia?
En bølge av skolestreiker, startet av Greta Thunberg i Stockholm i august 2018, har spredd seg til en rekke land over hele verden. Er tiden kommet for at forskerne viser et større borgeransvar, eventuelt i form av aktivisme? Er dette forenlig med samfunnets krav til upartiskhet og objektivitet i akademia, især i kontroversielle politiske spørsmål som norsk oljeutvinning?
Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved UiO og sterkt engasjert i klimadebatten. Av relev...2019-04-101h 33Forum for vitenskap og demokratiFredrik W. Thue og Kai Peter Østberg: Faglig autonomi og ytringsfrihetFaglig autonomi og ytringsfrihet
Tanken om faglig autonomi for profesjonene er et bærende element i en liberal og demokratisk samfunnsorden.
Kai Peter Østberg redegjør for denne tankens tidlige historie både i opplysningstidens Frankrike og i den dansk-norske eneveldetradisjonen. I siste del av foredraget blir perspektivet snudd 180 grader: I vår tid har nettopp demokratisk og liberal rettighetstenkning blitt en av de viktigste utfordringene for profesjonenes faglige handlefrihet innen en rekke menneskebehandlende profesjoner, særlig innen utdannings- og helsefeltet. Fører konflikten mellom faglig basert skjønnsutøvelse og rettsliggjøring til at profesjonsutøvernes ambisjoner...2018-12-121h 32
Snakk om Tro - Med dobbel lytting til Bibel og samtidEr kristen tro destruktiv for samfunnet?Ifølge noen internasjonale studier er de beste samfunnene i dag de med minst religion. Har kristen tro ødelagt for utviklingen av samfunn og vitenskap? Er det slik at vi må forlate kristen tro for å skape gode samfunn? Er det opplysningstiden vi har å takke for vitenskap, toleranse og demokrati?
Bjørn Are Davidsen
2018-11-0748 min
Forum for vitenskap og demokratiMette Andersson: Kampen om vitenskapelighetenHva er forholdet mellom forskning og samfunnsengasjement? Hvordan balansere faglig integritet og politisk ansvar? Hvordan kombinere medborger- og ekspertrollene?
Når vitenskapen beveger seg inn i politisk sensitive felt – klima, likestilling, innvandring og integrering – blir slike spørsmål stilt på spissen. Mette Andersson har undersøkt erfaringer med og holdninger til slike spørsmål blant norske migrasjonsforskere. Når de får merke at den faglige troverdigheten deres blir truet, er det mange som trekker seg fra formidlingsarbeid og offentlig debatt.
Mette Andersson er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Hun har...2018-10-201h 10Forum for vitenskap og demokratiÅsa Wikforss: Alternativa fakta. Om kunskapen og dess fienderLyg president Trump? Eller produserer han berre sine eigne «alternative fakta»?
Ifølge Åsa Wikforss er presidenten i USA eit symptom på eit internasjonalt problem. Verda over blir etablert kunnskap og fakta mistenkeleggjort, og det offentlege rommet for dialog om kva som er sant blir borte. Ein av konsekvensane er at demokratiet mister ein viktig basis for rasjonell debatt, ein annan at universitet og forsking blir svekka. I boka Alternativa fakta. Om kunskapen och dess fiender (2017) hevdar Wikforss at kunnskaps-aktørane sjølve har ansvar for å ta eit oppgjer med denne relativismen. Har universiteta svikta si oppgåve som forsva...2018-10-201h 26Forum for vitenskap og demokratiNoralv Veggeland: Foretaksmodell i akademia?Regjeringen har gått inn for utredning av en organisatorisk foretaksmodell for å sikre universitetenes uavhengighet.
Initiativet har møtt kraftig kritikk. Et opprop som i vår samlet flere tusen underskrifter advarte om at slike ordninger «griper direkte inn den faglige frihet og universitetsdemokratiet – styringsformen blir mer hierarkisk og byråkratisk, og forretningsmessige hensyn forskyver fokus på faglighet og vitenskapelige idealer.» Skal helseforetakene nå være forbilder for universitetene?
Noralv Veggeland er professor i offentlig politikk ved Høgskolen i Innlandet
Møteleder: Ingjald Pilskog
Podcasten er produsert av Ingjald Pilskog, postdoktor ved...2018-10-191h 22Forum for vitenskap og demokratiHelene Muri: GeofiksingVi har endret vårt klima ved å slippe ut klimagasser i atmosfæren for å drive vårt moderne samfunn. Skal vi nå gå aktivt inn å manipulere klimaet for å forsøke å begrense skadene av det vi allerede har gjort?
«Geoengineering», eller «geofiksing» på godt norsk, omfatter alle bevisste forsøk på å påvirke klimaet. Noen ser dette som jordens redning, andre frykter at det vil forverre problemene. Er løsningen på klimakrisen av teknologisk art? Er det forskningen som skal finne den for oss? Helene Muri har i år publisert blant annet om konsekvensene av å skygge for solen ved å slippe aerosoler o...2018-10-191h 10Forum for vitenskap og demokratiDag O. Hessen: Sannhet til salgsUniversitetene er kommet under press fra en bedriftskultur som setter grunnleggende akademiske verdier i fare.
Økt konkurranse på grunnlag av målbare resultater og med sikte på økonomisk nytte har ført til svekkede kvalitetskrav og storproduksjon av rene trivialiteter. Ingen unngår å merke dette presset i sitt daglige virke «Det er vanskelig å akseptere at jeg ikke har gode nok arenaer til å prøve ut mine beste ideer», skriver Hessen i sin siste bok. «Jeg misliker å stadig måtte skifte fokus, skreddersy søknaden til utlysningens ordlyd og «selge inn» min forskning som mer nytteorientert enn den strengt tatt er.» Må...2018-10-191h 22Forum for vitenskap og demokratiEspen Søbye: Statistisk Sentralbyrå og ideen om offisiell statistikkEspen Søbye har nylig hevdet at Statistisk Sentralbyrå svikter en viktig oppgave: å være infrastruktur for det offentlige ordskiftet (Morgenbladet nr. 1/5.–11. januar 2018). Striden om Statistisk Sentralbyrå handler ikke først og fremst om Meyer vs. Jensen, men om at Byrået har overlatt viktig statistikkproduksjon til andre aktører eller at denne nå styres av «betalt etterspørsel» og departementene behov. Dermed svekkes innsatsen for å gjøre allmennheten i stand til å kontrollere maktutøving og markedsaktører. Hvorfor er vi kommet i denne situasjonen? Er det for sent å snu? Er Statistisk sentralbyrå i dag i stand til å forsvare ideen om offisiell sta...2018-10-181h 32Forum for vitenskap og demokratiNiels Christian Geelmuyden: PillebefinnendeHvilke interesser styrer utviklingen av kunnskap om legemidlene og deres virkninger? Hvorfor gir forskning finansiert av legemiddelindustrien så mye mer positive resultater enn uavhengig forskning? Hvorfor er det så mye forskning som aldri blir publisert? Er skillet mellom forskning og markedsføring i ferd med å bli utydelig? Hvor mye penger står på spill? Hvor mye liv og helse?
Kommentatorer: Edvin Schei og Roger Strand
Niels Christian Geelmuyden er journalist og forfatter. I seinere år har han utgitt flere samfunnskritiske bøker om mat, drikke og medisiner. Med Sunnheten på bordet (2016) vant han i fjor sølvmedalje...2018-10-181h 31Forum for vitenskap og demokratiIngerid S. Straume – En menneskeskapt virkelighetEtiske dilemmaer i forbindelse med klimaendringer viser seg tydelig i utdannings-situasjoner. Man skal gi unge håp om fremtiden – samtidig som man vet at egne handlinger bidrar til å hindre bærekraftig utvikling.
I en nylig utkommet bok drøfter Ingerid S. Straume hvorfor så mange snakker om klimaendringer, men ikke gjør det som kreves. Hun belyser problemet i full bredde, og inviterer alle fag og disipliner, særlig ‘utdannere’ på alle nivåer, til å være med på en gjennomtenkning av sin egen rolle. Straume hevder at det er mulig å finne en vei videre – men ikke ved å insistere på po...2018-10-181h 27Forum for vitenskap og demokratiForsker og/eller aktivist?Tidligere i høst gikk aksjonen Besteforeldre mot global oppvarming løs på Cicero-senterets siste klimarapport: Klimavalg 2017. Er det fagetisk forsvarlig å uttrykke seg så balansert, og med så mange forsiktige forbehold, at det kan brukes til å begrunne nær sagt en hvilken som helst politikk?
Med utgangspunkt i denne kritikken kan det føres en mer generell diskusjon om forskerintegritet og samfunnsansvar. Kan vi overlate til andre å trekke de politiske konsekvensene av kunnskapen vi utvikler? Hvor tydelig kan vi selv si fra uten å sette vår faglige autoritet på spill?
Halfdan Wiik: Må forskning være politisk tannløs...2018-10-181h 28Forum for vitenskap og demokratiAnne Karin Sæther: Oljelandet i klimakampenNorge vil være et ledende klimaland, men tjener samtidig godt på olje og gass som gir store CO2-utslipp.
Denne vanskelige dobbeltrollen er temaet for boken De beste intensjoner. Oljelandet i klimakampen, skrevet av Anne Karin Sæther. Hun kommer til Forum for vitenskap og demokrati for å fortelle om intensjonene i starten av oljepolitikken på 1970-tallet og klimapolitikken på 1980-tallet. Hvilke mål satte man seg den gang og hvilken relevans har disse tidlige målene i dag? Hvordan har man oppnådd at norsk olje og gass blir omtalt som «klimavennlig»?
Tid: tirsdag 29. august kl. 15.00 – 1...2018-10-181h 14Forum for vitenskap og demokratiStefan Collini: Universities and "accountability": Lessons from the UK experienceUniversities must be ‘accountable’ to society. This proposition is endlessly repeated in contemporary debates about higher education. But what does ‘accountability’ mean, and by what measures can an appropriate form of accountability be ensured?
The United Kingdom has in recent years imposed a series of new demands on universities under this heading, and this lecture examines the character of these demands and warns of some of the damaging or counter-productive effects which can be produced when such measures take a misconceived managerialist form.
Stefan Collini is Professor Emeritus of Intellectual History and English Literature at Cambridge...2018-10-181h 16
Podcast UiBNiels Geelmuyden – PillebefinnendeEn debatt i Forum for vitenskap og demokrati:
Hvilke interesser styrer utviklingen av kunnskap om legemidlene og deres virkninger? Hvorfor gir forskning finansiert av legemiddelindustrien så mye mer positive resultater enn uavhengig forskning? Hvorfor er det så mye forskning som aldri blir publisert? Er skillet mellom forskning og markedsføring i ferd med å bli utydelig? Hvor mye penger står på spill? Hvor mye liv og helse?
Kommentatorer: Edvin Schei og Roger Strand
Niels Christian Geelmuyden er journalist og forfatter. I seinere år har han utgitt flere samfunnskritiske bøker om mat, drikke og medisine...2018-01-251h 31
Podcast UiBAnne Karin Sæther – Oljelandet i klimakampenNorge vil være et ledende klimaland, men tjener samtidig godt på olje og gass som gir store CO2-utslipp. Denne vanskelige dobbeltrollen er temaet for boken De beste intensjoner. Oljelandet i klimakampen, skrevet av Anne Karin Sæther. Hun kommer til Forum for vitenskap og demokrati for å fortelle om intensjonene i starten av oljepolitikken på 1970-tallet og klimapolitikken på 1980-tallet. Hvilke mål satte man seg den gang og hvilken relevans har disse tidlige målene i dag? Hvordan har man oppnådd at norsk olje og gass blir omtalt som «klimavennlig»?
2017-11-291h 14